Gammel tråd. Men jeg sier litt likevel.
Ingenting av det du gjør nå, kommer til å forberede deg på hvordan det er. For alle unger er forskjellige - og DU vil være forskjellig etter et svangerskap. Det skjer noe med deg på de 9 mnd.
Gråte alene? Aldri. Hvordan kan du vite om h*n har vondt eller ei, og hvorfor "teller ikke" emosjonell vondt? Er det noen forskjell på vondt i magen og savne mamma?
Men.
Det lønner seg alltid å være forut for sin tid. Det du gjør i dag, har konsekvenser i morra. Rydder du kjøkkenbenken om kvelden, så får du en fin frokost. Lar du en nyfødt baby sove med puppen i munnen hver eneste gang nå, så får du en 3 mnd gammel unge som ikke tror h*n kan sovne på noen annen måte.
Samtidig er det alltid sånn at du må veie risiko opp mot gevinst. For meg var det sånn at jeg måtte velge mellom å få opp melkeproduksjonen (ved å la henne ligge mest mulig ved brystet), eller å lage gode soverutiner fra starten. Jeg valgte det første.
Og kjøp
The No-cry Sleep Solution først som sist. Kommer du skjeivt ut, så hjelper denne boka deg inn igjen på rett spor uten å måtte la ungen din skrike seg i søvn. Kanskje vil du også spare deg for trøbbel om du leser den helt i begynnelsen, sånn at du unngår de verste søvnfellene.