Etter å ha vært litt nede for telling så er det virkelig et must, altså. Hjelpestønadsøknaden til sønnen tok meg altså 5 måneder å få skrevet.
I dag fikk jeg forresten den gode nyheten om at det kanskje blir sommerleir for fjortisen allikevel. Han er jo av den hypre sorten, så det er egentlig avlastning, men aller mest er det jo for at han skal ha noe meningsfullt å se frem til. At han har lagt seg ut noe voldsomt i det siste og at sommerleiren er full av fysisk aktivitet gjør heller ikke så altfor mye.
Nå skal vi begynne å samle kvitteringer for fjortisen. Grunnstønaden hans er altfor lav i forhold til behovet, men jeg har ikke hatt energi til å gjøre noe med det.