[Jeanette]

Her sitter jeg i kveld.

Kroppen min er nydusjet og smurt inn i helt naturlig fuktighetskrem. På andre siden av laptopen kan jeg såvidt skimte det skinnende glasset i tv-benken. Det fikk en runde med eddikvann i går, under weekly home blessing hour. Det samme gjorde veggseksjonen og speilet, og stua ser veldig mye bedre ut bare på grunn av det.

Vinduene, de jeg kan se herfra, og kjøkkenvinduet ble pussa med eddikkvann i dag. Jeg kan fortsatt skimte noen små prikker her og der, men det spiller ingen rolle. De er blanke og gnistrende, og fremhever bare glass og speil inne. Det ser rent ut. Sofaputene fikk seg seg en runde i vaskemaskina i forigårs, og til og med sofaen ser et par hakk bedre ut nå. Gulvet er presentabelt, og støvet er borte.

Kjøkkenet er... jeg har nesten ikke ord for hvor stolt og tilfreds jeg er med det akkurat i kveld. Vasken skinner. Benken er ren og ryddig, det samme med kjøkkenbordet. Skapdørene ble vasket i dag, og det gjør seg definitivt med rene dører når de faktisk er hvite! Vinduskarmen fikk også en omgang i dag når jeg pusset vinduet, og glasslysestakene som bor der fikk en tur i oppvaskmaskinen i dag. Gnistrende der også.

Jeg rydda gangen i dag. Har grua meg til det i flere uker, men det tok svimlende 10 minutter å få skikk på den. Trappa opp er helt fri for UTO'er (uidentifiserte trappeobjekter), og gulvet i gangen oppe, soverom og bad er faktisk tomt og fritt for sand og hybelkaniner.

Badet er rent. Det er bare noen dager siden jeg skrubbet dusjen sist. Da tok jeg også servant, toalett og alt annet der oppe. Gulvet ble vasket i går. Det er behagelig å dusje igjen.

Det står nye klesvaskkurver på badet. Den ene av dem er snart tom, den andre er under kontroll. Riktignok er gjesteromsenga fortsatt delvis full av klær ennå - men alle husstandens medlemmer har nå rene klær i kommodene sine. Mine og Uniungens klær er lagt frem til i morra.

Unimannen bar alt unødvendig opp på loftet i dag. Flere krystallglass, en reiseseng, en lekegrind, en eske med babyleker, en pose med tåteflasker... alt dette er nå ute av syne. Jeg vet han har full kontroll på organiseringen der oppe også.

Jeg vet hva vi skal ha til middag resten av uka. Alt jeg trenger ligger i fryseren og i kjøleskapet. Jeg vet hva vi skal også, og middagene er planlagt utifra det.

Mens jeg skriver dette og tenker over hvilken setning som skal bli den neste, leker jeg litt med ringen på fingeren min. Den sitter mye løsere nå enn før. Masse vann har forlatt kroppen min etter at jeg begynte å spise riktigere, og jeg er på vei ned mot den vekta jeg trives i.

For bare noen få uker siden var jeg frustrert, overveldet, deprimert og drittlei. Jeg kjente selvforakten kom krypende, og det kunne gått skikkelig galt om jeg hadde latt den slippe til. Men så bestemte jeg meg for å ta tak i det. Jeg har spadd meg opp fra noe lignende tidligere, og FlyLady har lært meg alt jeg trenger å vite for å gjøre det igjen.

Jeg har i disse ukene tenkt, grublet og lagt mine planer. Jeg har definert min indre husarbeidfiende, og bare det i seg selv gjør at den blir beseirbar. Jeg har jobbet med rutinene, jeg har finjustert og jeg har bygget det opp igjen litt etter litt. Fra innsiden og ut.

Jeg er på vei dit jeg vil være. Jeg er der kanskje ikke ennå. Men nå ser jeg det klart for meg igjen, og jeg vet hvordan jeg skal komme dit.

Jeg er på vei hjem.

Jeg hadde helt glemt hvilken nydelig følelse det er.