NÅ er jeg babysjuk nå - men tør jeg?

[Unicorn]

I dag var vi på barselbesøk til min fullkomment nydelige lille niese, og jeg har smelta helt fullstendig!

Ikke gjorde det saken bedre at de lå på samme rom som vi gjorde for ganske nøyaktig et år siden heller, etter at jeg også fikk et keisersnitt omtrent en uke før termin... Ble litt deja vu i dag, kan man si!

Og jeg vil nå, mer enn noen gang, ha en til. Men tør jeg? Jeg ble jo så fantastisk kvalm sist at jeg spydde til jeg var langt over halvveis - og nå har jeg jo Vilde å ta vare på også.

Dere som har flere... hvordan var det andre svangerskapet i forhold til det første?

[Unicorn]

Nå skjønte jeg forresten nettopp hvorfor mennesker er så dumme at vi spiser godteri selv om vi spydde av det sist, eller går på fylla selv om vi sverga på aldri mer, og sånne ting.

Om det ikke var for den "dum som et nek og aldri lærer-funksjonen" ville sikkert menneskeheten dødd ut.

Og det sier jeg som ikke har født engang.

Hehe.

[meg]

He he, skjønner hva du mener :-) Jeg lå innlagt på et "rugerom" før første fødsel, mens jeg ventet på at modningskuren skulle virke. Dette var et flermannsrom, og det lå ei anna der, med rier. Hun hadde besøk, og lå bare og akka seg: "Hvordan kunne jeg finne på å bli gravid igjen, jeg visste jo hvor vondt det var! Hva var det jeg tenkte på?" om igjen og om igjen. Veldig beroligende for en førstegangs som lå der på overtid og ventet på at riene skulle begynne ;-) Og under fødselen husker jeg at jeg tenkte, helt rolig og veloverveid: "Så synd, jeg hadde jo tenkt å få flere barn, men han blir jo enebarn. "

Men enebarn ble han jo ikke, knappe 23 måneder etterpå ble han storebror (ombestemte meg i grunnen angående flere fødsler allerede i det øyeblikket han var ute ;-) ). Fødselen var enklere med nummer to, og det fine andre gang er at man vet av erfaring hvor utrolig "premien" er :-)

Var ikke kvalm i det hele tatt i første svangerskap, men var noe kvalm i starten med nummer to. Men som legen min sa var det helt naturlig, siden man ikke får tatt like mye hensyn til seg selv når man har et lite barn. (Kunne ikke akkurat legge meg ned og sove etter jobb hver ettermiddag, da ville jeg jo være sammen med ham). Ammet de første månedene i svangerskapet, og syns ikke det var noe særlig tyngre å gå gravid andre gang. Men det er klart, dersom du var mye kvalm første gang er det vel lurt å anta at det samme vil skje nå, og ha litt back-up klar i tilfelle du trenger mye avlastning med husarbeid eller barnepass.

Men kan absolutt anbefale å prøve på en ny en ja :-)

[Nselk]

Jeg fant ut at jeg var gravid igjen når eldstemann var 12 mnd - da var jeg 5 uker på vei! Aldeles ikke planlagt!

Nå skal det sies at jeg ikke hadde kvalme å plages med i svangerskapene, kun bekkenproblematikk og smerter... Var sykmeldt de fire siste månedene med eldstemann, og ble sykmeldt 100% når jeg var 2 mnd på vei med minsten... Kjipt, men sånn var det nå. Jeg hadde eldste hjemme gjennom svangerskapet og i permisjonen. Det var i perioder dritslitsomt, men det var helt selvfølgelig for meg å ha han hjemme. Vi har heller ikke slitt med noen som helst form for sjalusi eller søskenproblematikk, og jeg velger å tro at det hjalp på å ha begge hjemme... eldste ble ikke "dytta bort" til fordel for minsten som skulle få være hjemme alene med mamma...

Need I say; Jeg vil ha en eller to til - jeg kjenner jeg er ikke ferdig! Og jeg vil bli jordmor og omgås nyfødte, gravide og nybakte foreldre - jeg *elsker* svangerskap, fødsler, barseltid etc...

[Unicorn]

Hmja, var egentlig dritsjuk, men ikke verre enn at jeg på mystisk vis klarte meg gjennom skoleåret og eksamen i mai (ble gravid i februar). Påska var ikke veldig artig, da lå jeg bare og spydde. Så... kanskje jeg vil klare å ta vare på Vilde også? Familie på begge sider står klar til å steppe inn, og...

Hmm...

Mamma sier forøvrig at hun spydde som en gris med meg, men aldri har vært mer energisk som da hun gikk med nr 2.

[Bobsi]

Jeg hadde et uforskammet lett svangerskap med første. Men nummer to ville jeg bare sove sove sove. I tillegg gikk jeg konstant rundt med forhøyet puls. Ble 25% sykemeldt den siste måneden på jobb. Er veldig usikker på om det er nok med to eller om jeg ønsker tre. Overgangen fra en sovedokke til to hvorav en som syns soving er oppskrytt, var ganske stor.

[Tullip]

Alle svangerskap er vidt forskellig og man aner ikke hva man går i møte. men er det verdt det JA og man klarer det man vil!
Man finner alltid en måte å få det til å funke på!

[Unicorn]

Er vel en grunn til at vi ikke er enebarn alle sammen, ja....

[hege]

Selv om jeg har tre allerede, har jeg utrolig lyst på en til... Må bare overtale samboern først
Fødslene har bare blitt lettere og raskere for hver gang, og jeg vet hva som kommer så en tar ting litt mer med ro med 3. mann enn med første.
Jeg har ikke hatt antydning til kvalme i noen av vangerskapene mine - heldigvis, men har slitt litt med bekkenet i de to siste. Så hvis jeg skulle finne på å bli gravid en gang til, så regner jeg med at bekkenet vil skrangle på slutten.

[siljemoren]

Jeg har fått jentene mine med litt over 22 mnd mellomrom. Jeg har egentlig hatt veldig lette svangerskap. Litt bekenløsning med første mann, og være med andre mann. Men det tror jeg har noe med at jeg ikke kunne slappe av på samme måten med nr 2 som med nr 1. Da var jeg mye alene, hele dagen for det meste.

Fødselen var like vonde med, nr 1 kom med keisersnitt etter de hadde funnet ut at det var en ansikts fødsel. Hun ble prøvd og ta med tang, og ble nøye følgt med under siste del av fødselen. Fordi hun hadde feil på hjerterytmen og for lite oksigen. En traumatisk fødsel.

Men andre mann var det en behagelig fødsel lenge, hel til de bestemte seg for og ta vannet. Da sa det pang og riene kom uten pauser. Jeg ble klippet opp og kun kom med tang, jeg er vist veldig smal nedentil.

Barseltiden var tøff, jeg var alene stor sett hele tiden. Samboer var nødt til og jobbe mye i den tiden. Men når en mnd gikk så ble det bare bedre og beder. Vi fant vår egen rytmer og rutiner i hverdagen.Så vi stor koste oss sammen. I mai begynnte nr 1 i barnahagen, da var nr 1 24 mnd og nr 2 mnd. Hun hadde korte dager og koste seg sammen med de andre barna, men fikk samtidig mye tid hjemme.

Hva du skal velge er vanskelig og si. Du kjenner det på kroppen og i hjerte når en er klar for en til.

[Unicorn]

Egentlig tror jeg nesten det bare må skje ved et uhell, for jeg klarer jo bare ikke å fortelle meg selv at "NÅ skal jeg jaggu bli sjuk igjen!"... For Vilde trenger jo et søsken, og jeg er 32 år og hadde kanskje tenkt å rekke enda en før jeg drar meg for nærme 40, og siden det tok så lang tid med førstemann så... kan vi vel kanskje vurdere å bare sette igang og se hva som skjer?

[Cruella :-)]

Jeg orker IKKE flere iallfall. Uansett å mye det rasler i eggstokkene når jeg ser en liten nyfødt. Jeg føler jeg satt i en tåke de første månedene. Det var fantastisk koselig men jeg hadde så tøft svangerskap og etter fødselen så skjedde så mye med både Ingrid og meg selv, ho ble syk, jeg var syk, og jeg klarte ikke åhente meg inn, jeg fikk et sinnsykt ammepress og ingen hjelp og hadde så store smerter, nei jeg glemmer det alså IKKE.
Jeg er også over 37 nå og vet at svangerskap er større risiko nå enn det var sist, og at den øker, så nei jeg føler jeg har gjort en god jobb med Ingrid, og har en STOOR jobb med ho framover til ho blir minst 18. Ho skal ha hjelp på skolen også i 10 år og da skal jeg ha energi til bare ho og slippe å dele meg opp. Jeg har ikke så mye energi som jeg hadde da jeg var 20 for da hadde jeg to små. Men alt er så mye tyngre nå. Blir lettere deprimert, og lettere sliten. og nattesøvnen må jeg ha for å fungere.

Så er nok det lurest for meg å IKKE få flere. Selv om tanken på å faktisk bære fram et barn til er VELDIG forlokkende .

[Unicorn]

Åh ja, jeg husker alt du måtte gjennom, Cruella... det var jo ikke småtteri heller, så jeg skjønner veldig godt at du takker for deg på reproduseringsfronten nå..!

[Bree]

Hm. Denne har jeg også tenkt litt på tidligere. Da jeg ventet mitt tredje barn var jeg veldig dårlig med bekkenløsning. Løsningen for oss var todelt. For det første begynte jeg i god tid å forberede kroppen på et nytt svangerskap ved hjelp av trening av støttemuskulatur som mage, rygg, bekken osv. Det funket så bra at fysioterapeuten jeg gikk til trening for "bekkenløse" hos (jeg meldte meg på nesten umiddelbart da jeg ble gravid igjen) dro meg frem foran gruppa som et strålende eksempel på at trening var veien, sannheten og livet.

Den andre biten handlet om å forberede seg praktisk på en eventuell gjentakelse. Altså hadde mannen en arbeidssituasjon der han i større grad kunne hjelpe meg hjemme, vi hadde mulighet for barnepass og avlastning ved behov osv.

Nå viste det seg jo at treningen gjorde underverker. Da jeg ventet #3 hadde jeg store problemer med å trå over dørterskelen til do, jeg kom meg ikke opp eller ned av dosetet og jeg var rett og slett veldig dårlig. Med #4 hadde jeg gått i behandling (og oppdaget en skjevhet som ble rettet opp av manuell terapeut) i forkant og trent flere ganger i uken i mange måneder før jeg ble gravid. Jeg hadde ikke særlig bekkenplager før barnets hode sank ned i bekkenet helt på slutten og selv da var det ikke særlig problematisk.

[Alexandra]

Mitt første svangerskap gikk greit. Jeg var endel trøtt, og litt kvalm i begynnelsen, men bortsett fra det var jeg i god form. Fødselen gikk ikke så greit. Varte i flere døgn, og da han endelig kom ut hadde han sluttet å puste, med navlestrengen to ganger rundt halsen og blålig farge. Ammingen gikk heller ikke så bra, og jeg fikk ikke noe hjelp på sjukehuset. Klarte å amme ham i 8mnd mye takket være brystskjold i begynnelsen.

Andre gang var svangerskapet tøffere. Jeg fikk bekkenløsning og det eneste jeg ønsket var å sove. Når jeg var våken hadde jeg bare lyst å gå på tur, noe jeg ikke klarte. Samtidig hadde jeg også storebror å ta meg av. Men, fødselen var lettere, 2 timer fra 3cm åpning til han var ute. Ammingen går så som så, og formen er nesten upåklagelig - en rask fødsel uten smertestillende hjelper på formen.

Da vi lå på sykehuset nå sist delte vi rom et par timer med en som hadde født fem timer før hun kom inn på rommet. Noe av det første hun sa til sin mann var at han ikke fikk ha snus neste gang. Jeg var sjokket og tenkte at jeg aldri skulle ha noe neste gang. Nå, to måneder etter, ja da blir jeg babysyk av å se babyer, også min egen. Vi har sagt at hvis vi skal ha en til må vi gjøre det nå, sånn at vi snart kommer over spebarnsperioden. Det er ikke så gøy når eldstemann nettopp har blitt såpass stor at han klarer seg litt selv, også starter man på scratch med en ny. Samtidig skremmer det meg. En går greit, to er litt styr til man kommer inn i det, men tre! Det er full bil det! Og jeg har ikke bil engang.

[Unicorn]

Trening er lurt. *noterer*

[Miriel]

Egentlig synes jeg det svangerskapet her er lettere en det forrige. Fordi nå har jeg hendene fulle av den kommende storebror at man ikke tenker så mye på plagene.

MEN jeg hadde aldri klart det hvis ikke han var i barnehagen noen timer på dagen som jeg kan bruke til å sove/gjøre litt husarbeid osv på. Bekkenet og kroppen orker ikke alt på en gang :/

[Bree]

Opprinnelig skrevet av Unicorn

Familie på begge sider står klar til å steppe inn, og...

Dette synes jeg er en positiv faktor i forhold til om du vil bli gravid igjen nå. Kanskje får du et drømmesvangerskap, kanskje ikke. Men det ser jo ut til at du har et sikkerhetsnett på plass. Og det er viktig.

Har du sjekket om kommunen din har et tilbud a la "husmorvikar" på plass? Ville du hatt anledning til å betale f.eks. en annen hjemmemamma for å passe på Vilde et par timer om dagen? F.eks. ta henne med ut på lekeplassen slik at hun fikk ut litt energi dersom du ikke orker de store bevegelsene i begynnelsen av svangerskapet? Så kunne du være klar med boklesing, perleaktiviteter og sånt når de kom tilbake.

Slike løsninger kan være gull verdt.

[Hege82]

Jeg hadde et problemfritt svangerskap med nr 1, fantes ikke dårlig for fem øre i det hele tatt. Med nr 2 ble jeg kvalm dersom jeg ble for sulten, men det er jo ikke akkurat det verste som kan skje, fikk også litt bekkenplager, men de forsvant faktisk ettersom magen kom, men var sykemeldt fra jobb. Hadde også masse energi etter de første ukene og det gikk i grunn helt fint å gå gravid selv om jeg hadde snuppa mye alene da mannen jobba skift på hotell.

Og om man har familie som kan stille opp for en så er det jo også en bonus og gjør ting en del enklere, det har vi og det er utrolig deilig.
Så var jeg deg så er det bare å hoppe i det