Hva ethvert gutterom trenger

[Lin]

Innlegget ble skrevet i går kveld i bloggen min.

Stefaren min og nerdesønnen hadde et veldig spesielt forhold. Stefaren min var vel det man kan kalle naturmedisiner. Eller heksedoktor, som han noen ganger likte å si. I mindre dramatiske vendinger kan man muligens heller si at han drev med bl.a. akupressur.

Han var i alle fall veldig opptatt av menneskekroppen, noe som var midt i blinken for nerdesønnen. Endelig noen som orket å diskutere og filosofere om slikt. Nerdesønnen gjorde lekser hos stefaren min. De pratet. Likte Illustrert Vitenskap begge to og fant virkelig tonen.

Stefaren min døde dessverre for en uke siden. Nerdesønnen trakk seg i de første dagene en del tilbake og hadde det nok ganske vondt.

I dag fikk han være med til stefaren min sin leilighet, der familien fra Danmark bor i påvente av begravelsen. Vi gikk gjennom bilder, delte minner og så ble noen småting også fordelt etter regelen om at “den som dette betyr mye får, skal få det”. Små ting fikk en historie. En pyntegjenstand vi andre ikke visste så mye om, kunne en av oss fortelle litt om historien bak. Eller minner fra stefaren min som den brakte frem for vedkommende.

Nerdesønnen gikk og virret litt rundt. Så kom han ut fra et av rommene med et sjokkert uttrykk.

“Er det virkelig ingen som vil ha skjelettet?!”

Han så på oss andre som om vi hadde ignorert en virkelig skatt. Det var helt uforståelig at ingen hadde kapret skjelettet.

Og vi måtte smile. For det skjelettet likte faktisk stefaren min veldig godt. Og vi visste alle sammen at han ville ha blitt veldig glad for at andre også satte pris på det.

Så da var det jo ingen vei utenom. En stolt femtenåring fikk lov til å ta med seg skjelettet. Han ristet nesten litt på hodet av hvor uforstandige vi andre hadde vært som ikke skjønte hvor bra akkurat denne tingen var.

Nå sover en fornøyd nerdesønn på rommet sitt. Han har fått et minne av morfar. Et minne morfar ville ha glist stort over å se at noen ville ha.

Og ved siden av sengen…

Ja, der står skjelettet. Med luen sin på, selvsagt.



Hva kan jeg si?

Vi er en rar, rar familie. *humre*

[Sophie]

Kjempekos. Dette må være en hver gutt sin ønskedrøm og at det i tillegg har gode minner forbundet til det, gjør det ekstra hyggelig

[Nselk]

Så herlig!!