Når kvinner får barn blir hjernen til grøt

[Lin]

I alle fall virker det som om folk tror det rett som det er.

Misforstå meg rett her. Jeg snakker ikke om "ammetåke" eller slike ting. Men jeg snakker om den utrolig lille tilliten mange ser ut til å ha til at kvinner klarer å fokusere på noe annet også.

Kanskje spesielt i forhold til kvinner som jobber selvstendig.

Her er to eksempler:

Da bloggeren Dooce fortalte leserne at hun skulle ha barn, ble folk faktisk ganske opprørte. For hvordan ville det nå gå med den morsomme bloggen hennes? Ville den bare bli kliss og babyprat?

Det samme ser jeg at Lise Myhre, damen bak Nemi, opplevde noe av da hun ble mamma til lille Storm.

Lise opplevde at folk hadde ulike reaksjoner på at hun ble gravid. Noen trodde hun skulle slutte å skrive den populære Nemi-stripa, andre mente at det ikke var lenge før hun Nemi også ble gravid.

Altså...
Ville de samme folkene ha reagert om det var en mann som skrev om f.eks. motorsager fikk barn? Jeg tror ikke det, jeg.

Men hvorfor tenker folk så fort at mødre er mødre overalt i alle sammenhenger? At så fort en person som f.eks. Lise Myhre får barn så blir Nemi også med i mammalykken?

Og, mens jeg har deg her; hvordan bevarer du den delen av deg som ikke er "bare mamma"? Sørger du for en arena, en hobby eller andre ting der morsrollen ikke dominerer? Synes du det er mer utfordrende i forhold til å f.eks. jobbe med noe hjemmefra?

Fortell!

[Alexandra]

Det har kanskje noe med at disse personene (som skriver sånne dumme kommentarer) har et forvrengt syn på hvordan mødre er? Ingen er like, og det er faktisk veldig mange mødre som ikke bryr seg om "mamma-dille-ting" .

Selv kjenner jeg at den delen av meg som ikke er mamma, den er ungdom, karrierebevist, og klar for å forandre verden fra mitt ståsted.

[Jeanette]

Nei, altså... jeg ER sånn, så jeg skal antagelig holde kjeft.

Det var jo for eksempel akkurat det som skjedde med gamlebloggen min. Den ligger akkurat nå på vent til annetennmammating faller inn i hodet mitt.

Men egentlig tror jeg bare man blir mer raffinert, at man siler ut det som egentlig ikke betyr noe likevel. Jeg er jo pedagogutdanna og jobber hjemmefra med Hjemmemamma.com, så for meg så er det jo kanskje logisk at jeg ble sånn. Nå er jeg mer rendyrka, mer konsentrert.

Dog er jeg redd for at IQ'n sank betraktelig en gang i svangerskapet, og jeg blir stadig like oppgitt over meg selv og egen oppfatningsevne for tida - det sviver bare ikke like kjapt som før oppi der.