"Hurtigmat = sløve barn?"

[Jeanette]

Klokka åtte på FEM.

[Alexandra]

Jeg så akkurat reklame for det og har lagt det inn i den automatiske tingen i tv-boksen.

[viking]

kverulerer litt på betegnelsen hurtigmat, for mye hjemmerlaget mat går minst like raskt å lage.

vet ikke hvilket ord som er bedre. søppelmat er vel for negativt og uklart det også.

det jeg skal frem til at jeg tror og mener syntetisk mat, 'ferdigmat' og lignende gir sløve og/eller hyperaktive barn og voksne mennesker med en rekke 'moderne' helseplager og livsstilsykdommer.
feks er flere fargestoffer avslørt som adhd-triggere, kunstige søtningstoffer påstås gi alt fra ubehag til epilepsi og hjernesvulter, og msg i seg selv er ganske potent - for ikke å snakke om den syntetiske.

sammen med kjemikalier via plastemballasjen, kosmetikk, rengjøring, tekstiler og nærmiljøet ellers tror jeg man kan bli ganske så ... redusert.
så har man tv, reklame, og all ytre manipulering og mas i tillegg.

hva er FEM?
jeg antar en tv- eller radiokanal. håper på et lite resyme etterpå?

[Alexandra]

FEM er en tv-kanal ja.

Og jeg er helt enig med deg. Det er skremmende hvor mye som faktisk er lov å tilsette i maten vår.

[Alexandra]

Jeg satt å tenkte gjennom hele programmet. Flere av symptomene disse barna har er symptomer på ADHD. Kan oppblomstringen av ADHD i vårt samfunn ha en sammenheng med kostholdet? Eller er det slik at man har funnet ut med med sykdommen, og dermed finner flere tilfeller?
Her skal det sies at min bror har ADHD, og jeg har selv vert til utredning, men ikke fullført. Jeg kan ikke se noe sammenheng med vårt kosthold og de barna som var med på dette programmet. I ungdomsstiden var det mye mc`donalds og snop ja, men ikke i nærheten av de mengdene barna i programmet spiste.

Jeg syns programmet var interessant, det vekket også interessen til mannen, og det er bra! (Da slipper jeg å mase hull i hodet om tilsetningsstoffer og sukker) men jeg reagerte litt på hvordan barna var før eksperimentet ble satt igang. Ingen aktivitet, de ble sliten av å løpe litt med en drage fordi det ikke var naturlig for dem. Og de spiste potetgull FØR frokost!! Opplegget var bra, de fikk prøve nye spennende retter hele familien, og jeg fikk også lyst å prøve den ene der
Resultatet ble kjempebra! 3 av 4 hadde en positiv forbedring ved å endre kostholdet og ta omega 3 tilskudd. Men, de burde kanskje ha en kontrollgruppe, evt en som bare endret kostholdet, for nå vet vi ikke om det var junkfooden eller omega 3 tilskudd som hjalp.

[Lin]

Jeg så ikke programmet, men ADHD er jo en reell diagnose. Samtidig så har i alle fall vi sett at kosthold har noe å si for hvordan dagene blir.

Altså; jeg tror ikke kosthold kan gi ADHD, men det kan ha noe å si på hvordan det er å leve med det.

[Jeanette]

Jeg tror nok man kan få en reell diagnose av feilernæring også. Alt er egentlig kjemi, og når man vet at fks stresshormoner hemmer utviklingen av nevronene i hjernen, så ser jeg jo for meg at det også er mulig at ting vi spiser potensielt kan endre selve hjernestrukturen og forårsake de samme tingene som ADHD, om ikke det i seg selv.

Kanskje det tilogmed er to ganske like diagnoser det er snakk om her, hvor den ene faktisk er ADHD, og den andre er direkte relatert til næring. For man vet jo at koffein, sukker og så videre kan forårsake både rastløshet, sløvhet, irritabilitet, konsentrasjonsproblemer og andre ting som til forveksling kan være ganske likt - som vi så i dette programmet. Og så kan det kanskje være sånn at enkelte barn som heller burde hatt en ernæringsfysiolog inne ble satt på ritalin isteden - kanskje?

Jeg kjenner ikke til utredningsprosessen, men jeg vet av egen erfaring at om jeg hadde fått mineraltabletter den gangen jeg gikk til legen for søvnløshet, så ville jeg antagelig sluppet unna et par år med innsovningstabletter. Er ADHD-legene like uinformerte om kosthold som det fastlegen min er..? *lure på*

Selv blir jeg forøvrig hyper av potetgull. Ikke kan jeg begripe hvorfor, men jeg blir lys våken og får høy puls - så høy at det blir plagsomt å ligge stille, for hjertet forstyrrer meg. Etterpå blir jeg skikkelig, skikkelig tom og grinete. Kanskje det er karbohydratene, kanskje det er saltet... kanskje er det noe annet. Aner ikke.

[viking]

godt post, unicorn

[Lin]

Du har nok rett i at det er mye som ligner på ADHD og som derfor kan feiltolkes som det med mindre man er grundig i utredningen.

Her er testene som ble gjort i min sønns utredning:

• Utredning/undersøkelse ved barnepoliklinikken på sykehuset (utelukke alternativer, sjekke genetiske momenter)
• Evnetesten WISC-R
• Evnetesten Ravens Progressive Matriser
• Psykolingvistisk prøve ITPA
• Grunnleggende begreper og språkkling oppfatning/minne: KTI (Kontrollert tegneiakttakelse)
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: Diamond
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: "592"
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: CPT 2
• Visuo-spatiale funksjoner: Trail Making Test
• Visuo-spatiale funksjoner: Rey-O
• Lateralitet og psykomotorisk tempo: Pegboard
• Visuo-motorisk integrasjon: Bender Gestalt Test
• Eksekutivfunksjoner (abstrakt problemløsningsevne/kunne se logiske sammenhenger): Category Test
• Psykososial fungering: Observasjon i klassen

I tillegg:

• Diagnostiske intervju med mor
• Diagnostiske intervju med far
• Diagnostiske intervju med lærere
• Samtaler med barnet
• Anamnese
• Helsekort fra svangerskapet
• Papirene fra fødselen
• Observasjon av barnet under testene (gir mye/lite blikkontakt, uttale, reaksjon på testsituasjon, pinsettgrep etc.)
• Observasjon av samspill barn/foreldre
• Synstest
• Hørselstest (en grundigere variant enn den vanlige ved helsestasjonen)
• EKG av hjernen 2 ganger

Og så videre i det uendelige. Dette er selvsagt ikke gjort under et par dagers maratonløp. Det er snakk om mange, mange oppmøter både her og der over tid der flere forskjellige fagfolk kommer i kontakt med barnet og familien.

Dette er gjort av spesialpedagoger, barneleger, nevropsykologer og spesialister i barne- og ungdomspsykiatri osv. Før diagnose ble satt, ble funnene grundig drøftet av fagekspertisen.

Jeg håper man er like grundige til vanlig i slike utredninger. Etter hva jeg har sett i psykiatrien selv, så er man det.

Nå har jo jeg et barn som jeg merket at det var noe uvanlig med allerede i svangerskapet. Og på fødestua. Og på barsel. osv.

Konsensusen som er utformet og signert av verdens ledende forskere og vitenskapsfolk innen området, sier jo også at det er påvist at ADHD er en nevrologisk og genetisk betinget lidelse. Dette er også bekreftet ved hjelp av bl.a. tvillingstudier.

Et utdrag:

De sentrale psykologiske avvikene hos personer med ADHD er nå blitt knyttet sammen gjennom en rekke studier som har brukt ulike vitenskapelige metoder til å undersøke forskjellige spesifikke områder av hjernen (frontallappen, dens forbindelser til basalgangliene og deres forhold til de sentrale aspektene av lillehjernen). De fleste nevrologiske studier har dokumentert at som gruppe har personer med ADHD mindre elektrisk aktivitet i hjernen, og at de reagerer mindre på stimulering av ett eller flere av disse områdene. Nevrologiske studier med bildeteknikk av grupper av personer med ADHD viser også relativt mindre områder med hjernesubstans og mindre metabolsk aktivitet i denne hjernesubstansen enn det som er tilfellet i kontrollgruppene som ble brukt i disse studiene.

I en rekke studier av en- og toeggede tvillinger utført i ulike land (USA, Storbritannia, Norge, Australia osv.) er det påvist at oppmerksomhetssvikt og redusert evne til å kontrollere sin atferd primært er nedarvet. Den genetiske faktoren når det gjelder disse personlighetstrekkene er rutinemessig funnet å være blant de høyeste for psykiatriske lidelser (70-95 % av variasjonen i personlighetstrekkene i befolkningen), noe som nesten nærmer seg den genetiske innvirkningen på menneskelig høyde. Nylig er det blitt påvist at ett gen kan assosieres med denne lidelsen, og på det nåværende tidspunkt forsker mer enn 12 forskjellige vitenskapelige team på å finne flere.

En rekke studier av tvillinger har vist at de familiære omgivelsene ikke i betydelig grad bidrar til disse personlighetstrekkene. Vi mener ikke å påstå at hjemmemiljøet, foreldrenes evne til å ta seg av barna, stressende livssituasjoner eller avvikende forhold til omgivelsene ikke er viktig eller ikke har noen innvirkning på personer med ADHD, for dette er helt klart også viktige faktorer. Genetiske tendenser uttrykkes i samhandling med miljøet. Personer med ADHD har ofte også andre assosierte lidelser og problemer, og noen av disse har klar sammenheng med det sosiale miljøet disse personene lever i. Vi har tatt med dette for å påpeke at den underliggende psykologiske svikten som ADHD innebærer, ikke primært eller bare er et resultat av miljøfaktorer.

Alle disse faktorene gjør at ledende internasjonale vitenskapsmenn, blant andre de som har underskrevet dette dokumentet, anerkjenner at det er påvist at ADHD har nevrologiske og genetiske årsaker. Dette sammen med utallige studier av hvilke negative innvirkninger ADHD har og en rekke studier om effektiviteten av medisinering, støtter behovet for å behandle lidelsen på ulike måter. En slik behandling omfatter medisiner kombinert med tilpasset undervisning og familiære og andre sosiale tilpasninger. Kontrasten er slående til det ikke-vitenskapelige synet som noen kritikere fremsetter i periodiske artikler i media om at ADHD ikke er en reell lidelse, at medisinering av personer med ADHD er problematisk, om ikke forkastelig, og at eventuelle atferdsproblemer som assosieres med ADHD, utelukkende skyldes problemer hjemme, for mye TV-titting eller videospill, feil diett, mangel på kjærlighet og oppmerksomhet eller manglende toleranse fra lærere/skole.

Dette betyr, etter mitt syn, ikke at kosthold ikke har noe å si. Men det betyr at kosthold og andre grep man kan ta er mer tilrettelegging og symptomlindring. Ikke forklaringsmodell.

[Lin]

Jeg kan forøvrig kanskje også si at vi merker veldig på dagsformen hva sønnen har fått i seg. Vaniljeis er som rakettdrivstoff. Fiskeolje (og særlig EyeQ) har positiv effekt. osv.

Så jeg sier ikke at kosthold ikke har noe som helst å si. Men jeg ser det mer som en del av tilretteleggingsbiten. Jeg tror han har en annen toleranse for enkelte matvarer enn hva andre har. Det gir større utslag på ham. Men hans ADHD er medfødt og vil alltid ligge i bunnen. Men man kan gjøre en rekke ting for å øke sjansen for at dette er noe man kan fungere godt med. Kanskje også bruke på en positiv måte.

Så kan man jo kanskje vurdere litt hvordan det å f.eks. ha mange dårlige dager påvirker utviklingen og den sosiale kompetansen osv. I motsetning til f.eks. tilrettelegging også innen kostholdet som gjør at man fungerer godt.

[Alexandra]

Men, kan barn som ikke har ADHD utvikle symptomer som er såpass lik at leger kan gi feildiagnose hvis barna over lang tid spiser ugunstig mat?

[Lin]

Det er nok der den grundige utredningen kommer inn. Men, for all del; feildiagnostisering forekommer. Etter hva jeg har hørt har det vist seg at en del med ADHD-diagnosen senere har vist seg å være bipolare for eksempel.

Samtidig er en del av testene som brukes slik at det skal kunne differansiere veldig. Jeg vil anta at feilernæring vil påvirke også andre ting slik at man vil stusse litt der. Altså at man får ekstra symptomer som ikke har noe med ADHD å gjøre og derfor vil prøve å finne ut av om forklaringen kan være noe annet.

La oss si at ADHD-symptomer var A, B og C.
Så kommer det inn et barn til utredning og under utredningen oppdager man symptomer A, B og C. Men også symptomene D, E, F, G, H.

Da vil man jo ikke bare kunne trekke på skuldrene og si "Jaja, men vi har jo A,B og C, så da er den saken grei". Da vil man kanskje måtte søke litt bredere for å finne enten en diagnose som også stemmer med D, E, F, G og H. Eller man må gå enda grundigere til verks for å finne ut om barnet har to sykdommer/tilstander.

Uansett så tror jeg tilleggssymptomene vil få enhver spesialist til å stusse og være veldig tilbakeholden med å konkludere med ADHD bare fordi A, B og C er tilstede.

Nå har jeg vært så heldig at jeg i ettertid ble kollega med nevropsykologen som utredet og testet sønnen min. Og jeg har sett det flere ganger at hun finner en helt annen og mye mer "spisset" diagnose enn det man i utgangspunktet forventet. Så jeg har i grunnen fått bekreftet det som ante meg da hun utredet sønnen min. Den damen er utrolig grundig og flink til å ikke gifte seg med en bestemt diagnose, og ihvertfall ikke om det er et ekstra symptom.

Det blir litt som når man har skrudd sammen noe og står igjen med en skrue til overs. I utredninger er det viktig å ikke bare trekke på skuldrene og legge vekk skruen, men å faktisk sjekke om man har oversett noe.

Jeg tror forresten at det også har litt å si at utredninger av ADHD her i Norge er såpass grundige. Mange som er kritiske bor i USA og der hører man jo om unger som får diagnose og Ritalin av familielegen helt uten annen utredning. Jeg tror man har mer feildiagnoser der enn her i Norge. Her er det en omfattende prosess.

[viking]

hm. nå ble jeg... veldig skeptisk til bruk av adhd-diagnosen igjen.

håper det var noe med de tre siste testene helst som påviste noe unikt for adhd, og ikke så psykiatrisk rettet ...

hvis det er en nevrologisk og genetisk betinget så har vel nevrologien litt mer håndfaste og vitenskapelige metoder enn psykiatrien klarer finne på?

får inntrykk av at en nevrologisk diagnose er satt via psykiatriske observasjoner.
det er nevrologer som diagnotiserer nevrologiske lidelser, uavhengig om psykiatrien skulle vise seg være grundige eller kompetente.

mulig jeg misforstod noe.
kanskje "Utredning/undersøkelse ved barnepoliklinikken på sykehuset (utelukke alternativer, sjekke genetiske momenter)" var endel bredere og inkluderte blant annet nevrolog.

kan du fortelle nettopp hvilke tester og resultater som påviste uten tvil adhd?

jeg skal lese gjennom konsensusen. synes det stod hovedsaklig babbel i utdraget, for å være ærlig.


(sier bare jeg ville utredet videre hva symptomene kan bety, i tilfelle det er noe helt annet enn adhd. good or bad.)

[viking]

hva i alle dager er en nevropsykolog??

[viking]

Opprinnelig skrevet av viking

hva i alle dager er en nevropsykolog??

oki, jeg måtte sjekke. og understreker at en nevropsykolog per def er en psykolog med interesse/kunnskap om nevrologi, og ikke en spesialist i nevrologi med interesse for psykologi. viktig forskjell.

bree, har du hele tiden lest journaler og resultater, og dobbeltsjekket legene og psykologenes uttalelser og konklusjoner etc?
jeg tviler ikke på din dømmekraft, men dems. og prøver egentlig ikke diskutere om ditt barn har adhd eller ikke.

it's not you. it's them!

[Lin]

En nevropsykolog er en psykolog som har spesialisert seg innen nevropsykologi. Man tar altså for seg sammenhengen mellom hjernen og atferd. Det er tett vevet sammen med nevrologi. Nevropsykologen kan være en del av teamet i en ADHD-utredning, utredning av språkvansker, demensutredning osv.

Lommelegen forklarer det slik:

Hva er nevropsykologi?
Først litt om hva nevropsykologi er: det er den delen av det psykologiske fagområdet som omhandler sammenhenger mellom hjerne og atferd. Atferd brukes her som et begrep som dekker menneskelig atferd både på det indre og ytre plan, det vil si både hvordan vi tenker og hvordan vi ter oss. Nevropsykologien omfatter kunnskap om virkningen av hjerne-skader og -sykdommer på atferd, og også kunnskap om hvilke deler av vår hjerne som er særlig aktive under helt normal atferd. Denne kunnskapen danner grunnlaget for undersøkelser av mennesker som søker hjelp for vansker de strever med, der hvor en antar at årsaken ikke bare kan forklares ut fra miljømessige eller følelsesmessige forhold. Det finnes nevropsykologiske undersøkelsesmetoder både for barn og voksne.

I en nevropsykologisk/nevropsykiatrisk utredning bruker man både testing av f.eks. språk, evne til problemløsning osv. og spinalpunksjon, MR, EKG osv.

I utdraget står det jo også om genetikk, målt elektrisk aktivitet i hjernen, tvillingstudier osv. Altså er det håndfast.

Det å se sammenheng mellom psyke og kropp synes jeg er en god ting ved nevropsykiatrien. Det er en mer helhetlig tilnærming der man i stor grad bruker nettopp de mer målbare tilstandene.

Ikke alle tilstander synes på MR. Eller man har kanskje ikke eldre bilder slik at man kan sammenligne før og nå. Normale aldersbetingede forandringer er det jo også noe som heter. En nevropsykolog kan gjennom testing (oppgaver) kartlegge nøyaktig hvilke oppgaver en pasient sliter med. I kombinasjon med MR, spinalpunksjon og ved å intervjue pasienten, pårørende om alt fra barndommen, hva man slet med på skolen osv. så kan man kanskje oppdage at en pasient som fastlegen trodde hadde begynnende frontallappsdemens faktisk har språkvansker. For eksempel.

Det jeg synes er litt synd når det kommer til nettopp ADHD er at det lett er et område der folk ikke bare har sterke meninger, men også ofte tviholder på sin forforståelse. Jeg lurer litt på hvordan det ville ha vært om man hadde samme motvilje i forhold til diagnoser som dysleksi. Eller, det hadde man kanskje forsåvidt før i tiden da man kalte elevene dumme og late osv. Da var det den diagnosen som var "tullball" for en del. Nå er det ADHD.

[Lin]

Opprinnelig skrevet av viking

oki, jeg måtte sjekke. og understreker at en nevropsykolog per def er en psykolog med interesse/kunnskap om nevrologi, og ikke en spesialist i nevrologi med interesse for psykologi. viktig forskjell.

bree, har du hele tiden lest journaler og resultater, og dobbeltsjekket legene og psykologenes uttalelser og konklusjoner etc?
jeg tviler ikke på din dømmekraft, men dems. og prøver egentlig ikke diskutere om ditt barn har adhd eller ikke.

it's not you. it's them!

Jeg er overbevist om at det ble gjort en grundig og riktig utredning av mitt barn, ja. Men nå er jo jeg en av "dem" kanskje også, da. Siden jeg jobber innen omtrent samme fagfelt selv.

Men så ser ikke jeg på ADHD som en katastrofe heller. Det kan kanskje være det dersom man ikke legger til rette, men når man gjør det så kan det vel så gjerne være en ressurs. En annerledeshet som kan brukes positiv. Man snakker jo noen ganger om barn med ADHD som "the natural born scientist". Og jeg tror mange oppfinnere, gründere osv. ville ha kunne fått diagnosen i dag. Jeg ser på det mer som annerledeshet enn dysfunksjon.

Noen mener at de med ADHD er jegertyper i et samfunn fullt av bønder. Jeg tror samfunnet vårt ville ha vært fattig og stillestående om det kun bestod av "bønder".

[Lin]

Altså; man blir ikke nevropsykolog bare fordi man synes nevrologi er skikkelig interessant, altså. Det er en lengre spesialisering.

Leger blir jo heller ikke kirurger bare fordi de synes kirurgi er så interessant. De må liksom ta spesialiseringen også.

[Lin]

For ordens skyld: Jeg er ikke så sikker på om jeg oppfatter sønnens ADHD som en en "lidelse" heller, jeg.

Jeg skrev en gang et blogginnlegg om akkurat det.
ADHD - på den positive siden

[viking]

jeg ønsker kommunisere om dette, og ikke irritere/diskutere. kjenner jeg er overtrøtt og for ivrig, så trekker meg tilbake litt og kommer med sammenhengende respons utover dagen engang ca.

[Lin]

Hehe. Da er vi to. *overtrøtt*
Jeg synes du stiller mange viktige spørsmål, jeg. Selv om vi kanskje ikke er enige om alle svarene, så er spørsmålene viktige å stille seg.

Et av de jeg stiller meg er:
Sønnen min fungerer helt fint i visse omgivelser. Dyrestell, friluft og generelt sett når det er mer i kontakt med naturen. Som da han var på leirskole med fisking, stallarbeid osv.

Er det han det er noe galt med eller samfunnet når man må mestre en "kontortilværelse" for å være velfungerende? I alle fall i oppveksten.

Når han er på hytta og har et trehytteprosjekt på gang så er han både konsentrert, organisert og velfungerende. Han hogger ved når han merker at han må gjøre noe når vi er der. Her blir det "uro". Det som er problematisk her, har sin funksjon når vi er der. På skolen er hyperaktivitet noe galt og uroen et problem. På hytta er han i sitt ess og er en skikkelig ressurs.

Jeg forestiller meg at han i gamle dager ville ha blitt sett på som en skikkelig nevenyttig arbeidskar. En som sørget for at det alltid var nok ved osv. En det var tak i.

Det er synd at slike egenskaper ikke trengs og verdsettes på samme måte. Her blir hans styrke og positive egenskaper et problem. Fordi man definerer en velfungerende person som en som fungerte i klasseromsettingen. Ved en pult.

Jeg tror han ville ha hatt en helt annen rolle i et samfunn der det fortsatt var slik at vedhogging og vannbæring var viktig for overlevelse. Og behovet for en diagnose og merkelapp ville ikke ha vært der på samme måte. Fordi det ikke ville ha vært problematisk at han fungerer akkurat slik han gjør.

[Alexandra]

Opprinnelig skrevet av Bree

Jeg tror forresten at det også har litt å si at utredninger av ADHD her i Norge er såpass grundige. Mange som er kritiske bor i USA og der hører man jo om unger som får diagnose og Ritalin av familielegen helt uten annen utredning. Jeg tror man har mer feildiagnoser der enn her i Norge. Her er det en omfattende prosess.

Det er veldig synd, og veldig synd. Ritalin er absolutt ike noe medisin man bør tulle med. (det er vel egentlig ikke noe medsin)

Opprinnelig skrevet av Bree

Det jeg synes er litt synd når det kommer til nettopp ADHD er at det lett er et område der folk ikke bare har sterke meninger, men også ofte tviholder på sin forforståelse. Jeg lurer litt på hvordan det ville ha vært om man hadde samme motvilje i forhold til diagnoser som dysleksi. Eller, det hadde man kanskje forsåvidt før i tiden da man kalte elevene dumme og late osv. Da var det den diagnosen som var "tullball" for en del. Nå er det ADHD.

Akkurat det tror jeg handler om at man magler informasjon på temaet. Jeg var også kritisk til ADHD diagnosen før. Men etter å ha lest mye om symptomer, hvordan personer med diagnosen opplever hverdagen og omverden, så skjønner jeg veldig godt at adhd ikke går ut på at barnet er et "problembarn", men at det er noe psykisk.

Opprinnelig skrevet av Bree

For ordens skyld: Jeg er ikke så sikker på om jeg oppfatter sønnens ADHD som en en "lidelse" heller, jeg.

Jeg skrev en gang et blogginnlegg om akkurat det.
ADHD - på den positive siden

Min bror er helt utrolig. Han kan sitte i mange timer å fikse på sykkelen. Finne problemløsning, ordne utifra det han har, for så å gå ut og sykle i ti minutter, og den trenger en ny tre timeslang fiks. Han har bygget sykkel til min sønn utifra materialer han har fått på jobben (sykkelverksted )
Og han er superglad i barn. Elsker å leke med nevøen sin. Så det har helt klart sine gode sider.

[Lin]

Nevropsykologen jeg etterhvert jobbet sammen med kalte de barna for "ingeniørbarna", hun. For hun merket seg at det veldig ofte var slik at da hun skulle informere foreldrene om resultatene av testene, så satt det ofte ingeniørutdannede foreldre der og nikket gjenkjennende.

Både barn og foreldre var gode på nettopp "ingeniør-oppgaver".

[Retz]

Opprinnelig skrevet av viking

hm. nå ble jeg... veldig skeptisk til bruk av adhd-diagnosen igjen.

Nå er jo ADHD - til tross for tilstandens nevrogenetiske årsaksammenheng - per i dag definert som en psykiatrisk diagnose både i DSM-4 og ICD-10. I sistnevnte diagnosesystem er denne gruppa kalt hyperkinetiske forstyrrelser, men det er samme tilstand det er snakk om. Bare for å ha plassert diagnosen.

håper det var noe med de tre siste testene helst som påviste noe unikt for adhd, og ikke så psykiatrisk rettet ...

hvis det er en nevrologisk og genetisk betinget så har vel nevrologien litt mer håndfaste og vitenskapelige metoder enn psykiatrien klarer finne på?

Syn, hørsel og EEG av hjernen? (Bree skrev EKG, men jeg tar meg den frihet å omtolke det til - i denne sammenhengen - det mer hensiktsmessige EEG) Jaha. Hvorfor håper du det, egentlig? Hvilken fordel hadde det vært for barn med ADHD at f.eks. en synsprøve var det viktigste diagnostiske verktøyet? Ville disse ungene hatt det bedre med dårligere syn? Kanskje et samsyn som nærmest ikke funker. Det siste ville unektelig vært en durabelig bonus for et barn med ADHD. Ja, for det er ulike aspekter ved synet som måles under synstester. På samme måte som hørselstester måler hørsel. Og når du sier at du håper det er de tre siste testene som kan påvise noe unikt for ADHD, så sier du samtidig at du håper disse vil vise unormale eller atypiske funn. Og unormale funn på en syns- eller hørselstest vil i de aller fleste tilfeller bety at den ungen ser eller hører dårlig.

EEG'en er grei, den testen kan etter hva jeg har skjønt si noe om sjansen for at barnet har ADHD. Men det er ikke en diagnostisk avgjørende undersøkelse, eventuelle funn vil kun være indikasjoner på ADHD fordi mønsteret av hjernebølger ikke er spesifikt nok til å benyttes som avgrensing. (Mulig det er nye forskningsresultater her, oppdater meg gjerne)

Så for å svare på spørsmålet ditt; Nei, nevrologien har ikke alltid bedre diagnostiske verktøy enn nevropsykologien. I likhet med mange andre fysisk betingede diagnoser, så er ikke ADHD en tilstand man kan påvise med et enkelt måleinstrument. Som f.eks. en synsprøve. Eller blodprøver. Eller refleksundersøkelser. Tilstanden er kompleks og utredningen likedan.

Litt tilbake til diagnosegruppe og diskusjonen om ADHD er en fysisk eller psykisk tilstand. Ikke at det i seg selv er så interessant, men det kan være greit å se at ting henger sammen. ADHD kan være en nevrologisk og genetisk betinget tilstand, men den har et symptombilde som tradisjonelt har vært knyttet opp til den psykiatriske retningen, og tilstanden kommer til uttrykk via atferd.

får inntrykk av at en nevrologisk diagnose er satt via psykiatriske observasjoner.
det er nevrologer som diagnotiserer nevrologiske lidelser, uavhengig om psykiatrien skulle vise seg være grundige eller kompetente.

Du tar feil. Nevrologer har ikke det omfattende testbatteriet som skal til for å avdekke en rekke nevrologiske lidelser og - det viktigste - kartlegge hvilke funksjoner som påvirkes av lidelsen. MS, ALS, ADHD, hjernesvulst, CP og mange andre nevrologiske tilstander. Etter hva jeg forstår etterlyser du måleinstrumenter som er presise og som er pålitelige. Disse finner du i nevropsykologien, metoder som er normert for tusenvis av mennesker kategorisert i alder, kjønn og utdannelse. Skal man administrere et fullt nevropsykologisk testbatteri på voksne personer, så tar dette rundt 16-18 timer. Et fåtall av disse pasientene kommer fra psykiatrien, det er nevrologiske avdelinger som står for majoriteten av bestillingene. Fordi de ikke har gode nok verktøy selv.

Så sier du noe om at det ser ut til at nevrologiske diagnoser er basert på psykiatriske observasjoner. Dette kan jeg avkrefte. Observasjon er bare en del av en mye mer omfattende utredning, en viktig del, men bare som en bit av dette store nevrologiske og nevropsykologiske puskespillet.

Beklager hvis jeg har revet i stykker noen av dine illusjoner angående nevrologiens diagnostiske makt og selvstendighet, men jeg anså det for nødvendig.

[marie]

*poff*

[Jeanette]

Jeg skal lese gjennom dette ordentlig litt senere i dag, når jeg har våkna litt mer. Akkurat stått opp.

Men sånn i første omgang vekker det jeg har skumlest nå et par tanker i meg.

Opprinnelig skrevet av Bree

Så kan man jo kanskje vurdere litt hvordan det å f.eks. ha mange dårlige dager påvirker utviklingen og den sosiale kompetansen osv. I motsetning til f.eks. tilrettelegging også innen kostholdet som gjør at man fungerer godt.

Som pedagog er det nok mest der jeg er, kjenner jeg. Og jeg tenkte en del på det gjennom programmet i går også, hvordan denne testen i seg selv kan ha bidratt så positivt at det i seg selv kan ha vært utslagsgivende. Man har jo den historien om den nye læreren som fikk beskjed om at han skulle undervise en spesialklasse for de smarteste barna på skolen. De gikk selvsagt ut med toppkarakterer. Problemet var bare at rektor hadde løyet - dette var faktisk verstingklassa som ingen ville ta i. Men den nye lærerens positive forventninger var så utslagsgivende for barna at de ble toppstudenter det året.

Mens jeg jobba, så jeg mange barn som mange antok hadde ADHD, selv om de ikke var utreda ennå. Og man oppførte seg gjerne som om de hadde det også... og jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om hva dette kan ha hatt av effekt på barna. For på den annen side har jeg ofte opplevd at det jeg har definert som et problem jeg må jobbe med, plutselig forsvinner i det øyeblikket jeg kartlegger akkurat dette barnets positive egenskaper og hva h*n faktisk mestrer. Underlig fenomen.

Og så er det sånn at jeg har en venninne, jeg har snakket om henne før her inne... Vi har kjent hverandre siden vi var fem, gått på skolen sammen helt til videregående og i det hele tatt. Flink og oppvakt jente som både liker å lese og samtidig er utadvendt og klarer seg fint. Men så skjærer hun ut, begynner å drikke og senere å ta amfetamin og kokain. Søvnløshet og alt med seg, som jo gjerne følger i kjølvannet av slike ting - men det forklares nå med at hun har ADHD, og hun blir satt på ritalin. Jeg kan jo ikke akkurat overprøve en medisinsk diagnose, for jeg har jo virkelig ikke kompetanse på dette - men jeg kjenner jeg er skeptisk. For meg er det jo mye mer sannsynlig at feil folk, fyll og dop har hatt mye mer med dette å gjøre.

Det tredje jeg tenker akkurat nå, er at mange av oss har latente genetiske feil som kanskje eller kanskje ikke vil slå ut. Kanskje mange har en skjult ADHD som ennå ikke har åpenbart seg, men som kan kontrolleres ved riktig kosthold? Kanskje venninna mi faktisk alltid har hatt en slags betinget ADHD, men at diverse greier har trigga det? Kanskje hun ikke ville ha "utviklet" det hvis hun hadde holdt seg unna speed, for eksempel? Selv om det nå forklares omvendt - at det er ADHD'n som gjorde at hun begynte.

[Jeanette]

Opprinnelig skrevet av Bree

Men så ser ikke jeg på ADHD som en katastrofe heller. Det kan kanskje være det dersom man ikke legger til rette, men når man gjør det så kan det vel så gjerne være en ressurs. En annerledeshet som kan brukes positiv. Man snakker jo noen ganger om barn med ADHD som "the natural born scientist".

Godt poeng. Jeg leste i avisa her om dagen at det er i ferd med å dannes en forening her i byen, og der sa de blant annet at du finner ikke en mer effektiv person til å få jobben gjort, dersom jobben er innen interessefeltet. I tillegg til den ene venninna mi, kjenner jeg jo til et par andre også (voksne) hvor den ene har bekreftet ADHD og den andre antageligvis vil utredes for det - begge er arbeidsjern av dimensjoner og enhver arbeidsgivers drøm fordi de alltid er "skrudd på" og villige til å rundt klokka om det er behov.

[viking]

synes dere tar opp mye viktig og skriver mye bra her, damer.

spesiell takk til Retz for informativt innlegg. jeg fikk svar på endel ting jeg lurte på. samtidig føler jeg meg misforstått, provosert og distrahert. hehe.
Men jeg tror mye av misforståelsen ligger i det at jeg tolket noe Bree sa som at adhd var klassifisert som nevrologisk diagnose. Når Fretz da korrigerer dette og spesifiserer det er en psykiatrisk diagnose, er det klart mye av det jeg tidligere ha sagt blir fullstendig feil og irrelevant. Trekker klart tilbake endel av uttalelsene mine som Fretz påpeker ikke stemmer her.
(vil poengtere for the record at jeg synes Fretz prøver legge ord i munnen på meg og kommer med helt fjerne ’angrep’ som ikke treffer i det hele tatt. Liker ikke komme med annen respons på slike irriterende taktikker, enn å påpeke at ’det var ikke det jeg sa’ – og ta det som et tegn på at jeg bør forbedre mine evner til å kommunisere...)

Og til Bree vil jeg si at det virker som vi i bunn og grunn er helt enige. Jeg sitter hvertfall og nikker og tenker 'ja, nettopp slikt jeg skal frem til!'. Forskjellig innfallsvinkel bare, tror jeg.

Det som engasjerer meg så enormt er forsåvidt ikke symptomene, utredningen og diagnosen i seg selv - men den påfølgende medisinske behandling og sosiale konsekvenser.
Skal man gi barn jevnlige doser amfetamin (eller ’speed’ som det gjerne kalles i andre miljøer. et av virkestoffene i ritalin) så synes jeg man bør ha j**li god peiling på hva man driver med.
Hvis resepten dreide seg om fysisk og kreativ utfoldelse for eksempel, så hadde vel ikke denne meningsutvekslingen vår funnet sted.

Jeg har i denne tråden blitt ganske forvirret av hvordan ordene psykologi, psykiatri og nevrologi blir brukt 'i hytt og pine'.
For meg selv og andre lesere vil jeg derfor prøve definere forskjellene på disse:

En psykolog –
profesjonstudiet i psykologi hører til utdanningsområdet ’samfunnsfag, psykologi’. Jeg siterer fra websiden til UiB:
” Profesjonsstudiet har ei normert studietid på seks år, og er sett saman av årsstudiet i psykologi (1 år) og psykologstudiet (5 år).”
” Det første semesteret består av ex.phil., ex.fac. og innføring i psykologi. Desse emna skal gi ei innføring i ulike tenkjemåtar kring kunnskap og vitskap generelt, ein introduksjon til fagspesifikk historie og vitskapsteori, og ei innføring i faget psykologi.

• Generell psykologi 1 skal gi ei innføring i psykologifaget sitt biologiske og kognitive fundament, kombinert med utviklingspsykologi.
• Generell psykologi 2 skal gi den første fordjupinga i personlegdomspsykologi, sosialpsykologi og forskingsmetode.

Psykologstudiet består av to avdelingar, 1. og 2. avdeling.

• Første avdeling er på fem semester og dekkjer teoretisk og metodisk innføring i dei psykologiske basalfaga utviklingspsykologi, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og personlegdomspsykologi. Du får solid og samansett teoretisk kunnskap om dei ulike områda av psykologien, og om det vitskaplege grunnlaget og metodar i psykologien. Dette er grunnlaget både for forskaropplæringa og for opplæringa i anvend psykologi som kjem i andre avdeling.
• Andre avdeling omfattar både teoriundervisning og praktisk opplæring i dei utøvande disiplinane. Dette gjeld blant anna klinisk psykologi, nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi. Praksisopplæringa går føre seg ved dei fire klinikkane ved fakultetet (over 3 semester) og ved eksterne institusjonar (18 veker). I studiet er det lagt vekt på undervisnings- og læringsformer med mykje studentaktivitet. Dei omfattar blant anna oppgåveskriving, presentasjon av fagleg stoff på seminar, erfaring som undervisningsassistent og praksis med rettleiing. Alle skal skrive ei hovudoppgåve i slutten av studiet. ”

http://studere.uib.no/?link_id=412&sublink_id=&toplink_id=&mode=show_pag e&content_id=526&modus=vis_opptakstudieprogram&kod e=PRPSYK

en psykiater -
fra utdanning.no ”En psykiater er en videreutdannet lege. Det vil si at du først må studere medisin i seks år og ta medisinsk embetseksamen, samt jobbe i praksis (turnus) i halvannet år. Deretter må du ha minst fem års videreutdanning innenfor psykiatri. Under denne femårsperioden jobber du dels ved en psykiatrisk behandlingsinstitusjon og følger dels et fastlagt undervisningsopplegg. For å bli psykiater må man også ha tre års psykoterapierfaring med veiledning”

la oss derfor se på grunnfag i medisin, som ligger i undervisningsområdet ’medisin, odontologi, helse- og sosialfag’.
Fra UiB igjen:
” I den første avdelinga, preklinikken, er hovudvekta lagt på grunnleggjande kunnskap om menneskekroppen. I det første året er det ein god del fellesundervisning for studentar i medisin, ernæring, farmasi og odontologi. Undervisning i faga kjemi, biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi og molekylærbiologi er samordna i biomedisinsk basalblokk. I dei siste seks vekene av første studieår følgjer studentane kurs i makroanatomi. Organblokkundervisninga, som er organisert i emna nevrobiologi, anatomi, organbiokjemi og fysiologi, tek for seg oppbygging og funksjon av organismen i kroppen.
I tillegg les du medisinsk nomenklatur (latin), medisinsk statistikk, klinisk seminarrekke, medisinsk etikk, vitskapsteori og examen philosophicum.
Mellom dei to avdelingane tar halve kullet ein «valtermin» på eitt semester. Bakgrunnen for valterminen er at kullet på 150 studentar blir delt i to før den kliniske undervisninga tek til. I valterminen kan du velje om du ønskjer å leggje opp eit fagleg opplegg som du kan søkje om støtte til frå Lånekassen, reise til utlandet på utveksling eller ta ein studiepause.
I den andre avdelinga, som blir kalla den kliniske delen av studiet, blir du undervist i praktisk legearbeid samtidig med at det blir gitt teoretisk undervisning. I klinikken legg vi spesielt vekt på pasientretta undervisning i smågrupper. I tillegg til Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass diakonale sjukehus i Bergen, blir delar av den kliniske undervisninga gitt på sjukehusa i Førde, Haugesund og Stavanger. I det siste studieåret blir du utplassert hos allmennpraktiserande legar i fire veker.
Innan det femte studieåret er slutt, skal du skrive ei særoppgåve. Føremålet med denne oppgåva er at du i løpet av medisinstudiet skal vise at du meistrar ein vitskapleg tenkje- og arbeidsmetode, at du kan bruke data- og litteratursøking innanfor det medisinske fagfeltet, i tillegg til å vise at du kan uttrykkje deg skriftleg.”
link_id=2482&sublink_id=2511&toplink_id=551&mode=s how_page&content_id=3743&modus=vis_studieprogram&k ode=PRMEDISIN
les mer hos den norske legeforening for informasjon om hva videreutdanningen innen psykiatri innebærer: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=1549

og samtidig kan vi se hva legeforeningen sier om nevrologi – som i liket med psykiatri er et spesialfelt innen medisin:
”3. Krav til ferdigheter, kunnskaper og holdninger

En spesialist i nevrologi må ha en bred og solid kunnskap om nervesystemets oppbygging, funksjon og sykdommer, samt tilsvarende når det gjelder de muskelsykdommer som inngår i nevrologien. I sitt arbeid med diagnostikk og behandling må en spesialist ha konkrete ferdigheter i praktiske prosedyrer/gjøremål foruten de nødvendige holdninger som fagområdet forutsetter.
En spesialist i nevrologi må ha evne til å vurdere kvaliteten av sitt arbeid slik at det utføres innenfor de etisk akse pterte og faglig tilfredsstillende normer både med hensyn til medisinsk virksomhet generelt og nevrologi spesielt.
A. Spesialisten må kunne utføre/ha ferdigheter i:

• Klinisk nevrologisk undersøkelse, herunder også undersøkelse av mental status og undersøkelse og vurdering av koma-tilstander.
• Spinalpunksjon inkludert celletelling og blokktest
• Nevrofarmakologiske diagnostiske tester og metoder som Tensilon-test o.a.
• Muskelbiopsi
• Uroflowmetri
• Dopplerundersøkelse av precerebrale kar
• Vurdere vanlige forandringer i EEG hos voksne
• Måle nerveledningshastighet
• Vurdere vanlige forandringer ved CT og MR hos nevrologiske pasienter.
• Undersøkelser av det autonome nervesystem
• Transcutan nervestimulering (TNS)
• Kontrollere funksjonen til ventriculo-peritoneal og ventriculovenøs shunt
• Utferdige sakkyndige erklæringer i forbindelse med trygdemessige og erstatningsmessige spørsmål

B. Spesialisten må ha god kunnskap om:

• Urodynamiske undersøkelser
• Infusjonstest / isotopcisternografi
• Anleggelse av "blood-patch"
• Nevropsykologiske tester i relasjon til nevrologi
• Nevroradiologiske undersøkelser
• Nevrokirurgiske inngrep
• Nevroimmunologiske undersøkelser
• Nevrogenetikk
• Metoder for å kvantitere nevrologiske symptomer og utfall
• Dopplerundersøkelse av intracranielle kar
• Nerveblokkade
• Fysioterapi i relasjon til nevrologi
• EEG hos barn
• EMG
• AER, SER og VER
• Innholdet i de obligatoriske kursene for spesialiteten
• Metoder for kvalitetssikring av medisinsk virksomhet ”

http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=1518&subid=0



en sykepleiers utdannelse ligger også i det medisinske fagområde, og har overlegen kunnskap om helse i forhold til en psykolog.

En psykolog, nevropsykolog inkludert, har for eksempel ikke lisens til å skrive ut resepter, har ingen opplæring eller myndighet til å bruke sprøyter og lignende medisinsk verktøy etc. Trenger du førstehjelp er det forhåpentligvis en sykepleier i nærheten, da en psykolog ikke nødvendigvis har noe mer kunnskap eller erfaring med det enn du har selv.

Så, hvis en diagnose er klassifisert som være seg nevrologisk eller psykiatrisk, forventer jeg at en spesialist i gjeldende fagfelt har ansvar for diagnostiseringen, følger diagnostiseringskriterier grundig, og presiserer og utdyper i journal. Om de bruker andre yrkesgrupper, som for eksempel psykologer, til å uføre tester og slikt som passer til psykologens ikkemedisinske utdannelse, er en annen sak. (nevrospykologi er ”den delen av det psykologiske fagområdet som omhandler sammhenger mellom hjerne og atferd ”http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322933 )

I en journal er det også stor forskjell på om spesialisten skriver ’symptomer og tegn kan tyde på at diagnosen stemmer’ vs ’ikke umulig at’ vs ’absolutt konklusivt og definitivt’ etc.
I enkelte tilfeller kan man også finne tankegangen ’er ikke helt sikker, men gir medisinen og hvis den funker var det sikkert riktig eller bra nok’. Eller informasjon kan bli videreformidlet via flere ledd og misforstått og feilsitert underveis.

Ellers vil jeg si at en diagnoses oppgave er å fortelle hvilke behandlingsmetoder man kan sette i verk for å kurere eller håndtere symptomer og tegn på sykdom.

Det slår meg at det er visse likhetstrekk i debattene/oppfattelsene om adhd og kronisk utmattelsessyndrom.
Og det slår meg at amfetamin kan bli gitt som medikament for begge disse diagnosene.

Noe som får meg til å trekke frem jokeren her;
De som tjener pengene her:
Legemiddelindustrien.

Jeg ser på adhd som tegn og diagnose på et sykt samfunn. Samme syke og kunstige samfunn som gir symptomene utmattelsesyndom, irritabel tarm, kreft, og andre reaksjoner fra levende veseners immunforsvar. At man ikke passer til eller har interesse av å kaste bort masse tid på å sitte stille og/ELLER arbeide som en robotisert autopilot, betyr ikke automatisk at man lider, som dere påpeker.

Helt enig i det Bree sier om 'adhd' i gamledager og på hytta.
ressursterke mennesker som blir stemplet som 'syke og lidende' fordi trenden i samfunnet der og da er steingal.
og så redusert enda ytterlige med kommerse kjemikalier fra en gigantindustri som er avhengig av at folk har symptomer og tegn på sykdom?


slikt skaper lange engasjerte forumposter.
mine poenger er bare at 1. man skal ikke nødvendigvis stole på alt av 'helsepersonell', og det er ingenting i veien for at man kan dobbeltsjekke journaler og resultater opp mot referansiverdier og annen faglitteratur, og for å se om legene har fulgt diagnostiseringsvilkår og legemiddelinstrukser etc. 2. samfunnet er sykt, og som individ har man frihet til å ta ansvar for at man selv ikke blir gjort til objekt og manifestasjon av dette. 3. hvis adhd hører til psykatrien er jeg minst like skeptisk som før, hvis den hører til under nevrologien ønsker jeg håndfaste bevis på at diagnosen stemmer hos det enkelte individ.

nå tar jeg meg en pustepause! håper jeg fikk formidlet hva jeg mener, og oppklart tidligere misforståelser.

[Lin]

Retz: Det skulle være EEG, ja.

Unicorn: Veldig mange som begynner med rus gjør det som selvmedisinering. De merker at de endelig føler seg normale når de gjør det. Problemet er jo at det er feil middel og feil styrke. Men det er ikke bare innbildning når de føler at de har funnet noe som "hjelper" litt i rusen.

Ellers vil jeg anbefale alle å lytte til intervjuet med professor i fysiologi Terje Sagvolden som forklarer en god del om både Ritalin og ADHD. Lenger ut i intervjuet tar han også for seg miljøgifter og deres innvirkning.
http://www.nrk.no/dynasx?p_lenke_id=...msw mext=.asx

[viking]

Opprinnelig skrevet av Alexandra

FEM er en tv-kanal ja.

haha!. først nå la jeg merke til at denne tråden er i et underforum som heter 'tv-stua'. *klaske panne*

[Lin]

Retz: Både da jeg var i praksis på nevrologisk avdeling og nå som jeg jobber mer innen det nevropsykologiske/nevropsykiatriske feltet så opplever også jeg at det er til nevropsykiatrien nevrologene henviser når de står fast.

viking: I min sønns utredning var det både nevropsykolog, barnepsykiater, nevrolog, spesialpedagog osv. Spesielt i nevropsykiatri er det tverrfaglige samarbeidet avgjørende. Vi har flere ukentlige behandlingsmøter der man sammen går gjennom og bringer til bords det hver enkelt har oppdaget ved å utøve sitt fagfelt. Og det er hovedregelen at nevrologiske tester og utredninger også henvises til.

Når det gjelder hvilket system diagnosen faller innunder, så er det nok delte meninger om hvor det hører hjemme. Symptomene kommer ofte innunder psykiatri, men årsaken ligger jo i det som kalles en "hjerneorganisk dysfunksjon". Slik som Sagvolden forklarer i intervjuet jeg lenket til også.

Når det gjelder medisinering så var det slett ingen selvfølge at man skulle prøve det bare fordi diagnosen forelå. Det var en helt annen runde med drøftinger og medisinske vurderinger. Og et ganske grundig kartleggingsarbeid både før og under utprøvingsfasen.

Jeg ser helt klart at det i noen tilfeller er riktig å gi Ritalin. Selv om et medikament ligner på noe som andre misbruker, så ugyldiggjør det ikke behovet enkelte kan ha for det. Og det er snakk om å tilføre noe slik at man oppnår samme nivå som andre har. (Ref: Sagvoldenintervjuet) Hadde det vist seg at mitt barn hadde underskudd på f.eks. D-vitamin, så ville jeg også ha tilført dette. Barnet ville da ikke fått noe mer i kroppen enn det andre hadde, men fått lov til å komme på samme nivå som andre.

Man har funnet ut at ADHD er like arvelig/genetisk betinget som kroppshøyde, bl.a. Men det nuller jo selvsagt ikke ut de andre faktorene. Som f.eks. miljøgiftene som Sagvolden nevnte.

I akkurat vårt tilfelle så ser jeg at et godt kosthold og riktige omgivelser gjør behovet for medisinen mindre. Det tar det ikke bort, men det gjør det mindre. Så jeg er veldig for å ha flere tanker i hodet på en gang. Jeg blir f.eks. mektig provosert når lærere roper opp om høyere doser for sønnen min når det er tilretteleggingen som ikke er god nok. Da har jeg bl.a. spurt om hvordan han fungerte på leirskolen, der det var hestestell og slike oppgaver. Når de da sier at han var helt, helt annerledes. At han til og med fungerte utmerket i klasseromsundervisningen de hadde på slutten av dagen der, så spør jeg om ikke det da tyder på at man har mer å hente på bedre tilrettelegging.

Jeg oppfatter ikke helsevesenet som legemiddelindustriens lakei. Men jeg har opplevd at fattige kommuner, representert av PPT, skoleledere og deres budsjett, tilsynelatende har tenkt kostnader når de setter økt medisinering og økt oppfølging opp mot hverandre. For det er klart at mer personale, flere T-timer og kursing av lærere koster kommunen mye mer enn dersom barnet får en ekstra pille. Og der er jeg ganske steil. Jobben min har jo også gitt meg en respekt for medikamentell behandling, for det er tross alt ikke pastiller ungen får.

Altså; medisinene skal dekke barnets kropp sitt behov. Ikke kommunens behov. Der er jeg ganske steil. Og det er også av de som foreskriver disse medikamentene (Barne- og ungdomspsykiatrien) som er min støtte i den kampsaken. Nevropsykologen jeg senere ble kollega med har sittet sammen med meg på uttallige samarbeidsmøter om sønnen (da hun jobbet på BUP) og "slåss" for nettopp den saken. Så de som kan dette og utreder er veldig bevisst på at denne lille biten av oppfølgingen ikke skal være noen hvilepute for skole, PPT eller kommunen.

Nevnte jeg at jeg er en "vanskelig mor"?

[viking]

vil først og fremst korrigere min feilaktige uttalelse om at amfetamin er en ingrediens i ritalin. det stemmer ikke.

amfetamin ('speed') er et sentralnervestimulerende middel som brukes i behandling av barn og voksne med med add og adhd, under merkenavnene Vyanse, Adderall og Dexedrine.
http://en.wikipedia.org/wiki/Amfetamin

Ritalin er et av merkenavnene på reseptbelagte legemidler for adhd, basert på det sentralnervestimulerende stoff som heter methylphenidate.
utdrag fra drugs.com Professional Drug Information > Methylphenidate Hydrochloride
uthevelsene er mine.

"Mechanism of action/Effect:
Central nervous system (CNS) stimulant—Although the primary mechanism is largely unknown, the effects of methylphenidate appear to be mediated by blockage of the reuptake mechanism of dopaminergic neurons. In children with attention-deficit hyperactivity disorder, methylphenidate decreases motor restlessness and enhances the ability to pay attention. In narcolepsy, methylphenidate appears to act at the cerebral cortex and subcortical structures, including the thalamus, to produce CNS stimulation, resulting in increased motor activity, increased mental alertness, diminished sense of fatigue, brighter spirits, and mild euphoria."

"Except under special circumstances, this medication should not be used when the following medical problems exist:
» Anxiety, tension, or agitation, severe or
» Depressive disorder amenable to treatment with conventional antidepressants or
» Glaucoma or
» Motor tics other than Tourette's disorder"

"Side/Adverse Effects:
Those indicating need for medical attention:
Incidence more frequent:
Hypertension (increased blood pressure)
tachycardia (fast heartbeat)
Incidence less frequent:
Angina (chest pain)
arthralgia (joint pain)
dyskinesia (uncontrolled movements of the body)
fever
skin rash or hives
thrombocytopenia (rarely, unusual bleeding or bruising; black tarry stools; blood in urine or stools; pinpoint red spots on skin)—usually asymptomatic
Incidence rare:
Blurred vision or other changes in vision
convulsions
muscle cramps
Tourette's syndrome (uncontrolled vocal outbursts and/or tics [uncontrolled repeated body movements])
With prolonged use or at high doses:
Psychosis, toxic (changes in mood; confusion; delusions; depersonalization; hallucinations)
weight loss —possibly more frequent in children"

"Clinical effects of overdose:
Agitation
cardiac arrhythmias (fast or irregular heartbeat)
confusion
delirium (extreme confusion)
dryness of mouth or mucous membranes
euphoria(false sense of well-being)
fever
hallucinations (seeing, hearing, or feeling things that are not there)
headache, severe
hyperreflexia (overactive reflexes)
increased blood pressure
increased sweating
muscle twitching
mydriasis (large pupils)
palpitation (fast, pounding, or irregular heartbeat)
seizures —may be followed by coma
tremors (trembling or shaking)
vomiting"
http://www.drugs.com/mmx/methylpheni...ochloride.html


og utdrag fra produsenten Norvatis pakkevedlegg, via amerikanske FDA:
http://www.fda.gov/cder/foi/label/2002/18029slr032lbl.pdf

"There is neither specific evidence which clearly establishes the mechanism whereby Ritalin produces its mental and behavioral effects in children, nor conclusive evidence regarding how these effects relate to the condition of the central nervous system. "

“Attention Deficit Disorders (previously known as Minimal Brain Dysfunction in Children). Other terms being used to describe the behavioral syndrome below include: Hyperkinetic Child Syndrome, Minimal Brain Damage, Minimal Cerebral Dysfunction, Minor Cerebral Dysfunction. Ritalin is indicated as an integral part of a total treatment program which typically includes other remedial measures (psychological, educational, social) for a stabilizing effect in children with a behavioral syndrome characterized by the following group of developmentally inappropriate symptoms: moderate-to-severe distractibility, short attention span, hyperactivity, emotional lability, and impulsivity. The diagnosis of this syndrome should not be made with finality when these symptoms are only of comparatively recent origin. Nonlocalizing (soft) neurological signs, learning disability, and abnormal EEG may or may not be present, and a diagnosis of central nervous system dysfunction may or may not be warranted.”

“Specific etiology of this syndrome is unknown, and there is no single diagnostic test. Adequate diagnosis requires the use not only of medical but of special psychological, educational, and social resources. Characteristics commonly reported include: chronic history of short attention span, distractibility, emotional lability, impulsivity, and moderate-to-severe hyperactivity; minor neurological signs and abnormal EEG. Learning may or may not be impaired. The diagnosis must be based upon a complete history and evaluation of the child and not solely on the presence of one or more of these characteristics.”

“warnings: Ritalin should not be used in children under six years, since safety and efficacy in this age group have not been established. Sufficient data on safety and efficacy of long-term use of Ritalin in children are not yet available.”

Precautions:
“Long-term effects of Ritalin in children have not been well established”.


Adverse reactions:
“Nervousness and insomnia are the most common adverse reactions but are usually controlled by reducing dosage and omitting the drug in the afternoon or evening. Other reactions include hypersensitivity [… +++]”

” In children, loss of appetite, abdominal pain, weight loss during prolonged therapy,
insomnia, and tachycardia may occur more frequently; however, any of the other adverse
reactions listed above may also occur.”

’Beklager’ men min skepsis blir stadig sterkere, og merkelig nok føler jeg produsentene av ritalin underbygger mine meninger.

-----------

Bree: jeg synes det er godt å høre om den grundige utredningen av din sønn. Jeg synes også tverrfaglig samarbeid er viktig, men får inntrykk av det er vanskelig for pasienter/pårørende å vite hvem som sitter med oversikten og ansvaret.

Digger at du er ’vanskelig mor’! :D
Har veldig respekt for hvor bevisst du er. (og takker for din tid og tålmodighet)
(edit tilleg:Jeg har ikke ment å anklage deg for noe eller tro jeg vet noe om din situasjon, men prøvd å formidle hvordan jeg oppfatter den 'generelle adhd-situasjon slik man kan få inntrykk av via media og lignende')

Men så vil jeg også påpeke at ikke alle pasienter og pårørende er ’vanskelige’ og har din type utdannelse og arbeidserfaring, ikke alle forstår ordene legene bruker, eller vet om for eksempel diagnosekriterier og pasientrettigheter, ikke alle klarer forstå og formidle symptomer og reaksjoner, eller oppsøke informasjon, eller kjenner til hvordan systemet fungerer og hva de kan forvente av andre og hva de må ta ansvar for selv etc.
Også blant annet helsepersonell kan det være slurv og inkompetanse og feil og misforståelser og slett arbeid.

Feildiagnotisering og/eller feilmedisinering av adhd kan ødelegge liv.

Jeg konkluderer med at diagnosen adhd kan bli brukt og misbrukt.




Som pasient eller pårørende hadde hvertfall jeg brukt en time eller to på å skumme gjennom sider som

http://www.vaxa.com/ADHD-diet-information.cfm

http://www.mothering.com/articles/gr...tion/adhd.html

http://www.foodforthebrain.org/conte...d_Content=1631

http://www.foodforthebrain.org/conte...d_Content=1641

http://www.nutrition4health.org/NOHAnews/NNW00ADHD.htm

http://www.earthclinic.com/CURES/adhd.html

fortsatt med følgende google:
http://www.google.no/search?sourceid...81&q=adhd+diet

og researchet videre.
pluss selvsagt som tidligere nevnt gjennomgått alle journaler og testresultater.

Jeg ville så hørt med tilgjengelige leger og spesialister hva de mener om ideene jeg synes er interessante, og hvorfor de mener det, og om de har mulighet til å kontrollere effekt og fremgang om jeg valgte å følge ’nye veier’ med eller uten dems samtykke.

(ps. Jeg får ikke nrk-linken din til å fungere, Bree. Skal prøve fikse det og titte på senere)

[Retz]

Opprinnelig skrevet av viking

..spesiell takk til Retz for informativt innlegg. jeg fikk svar på endel ting jeg lurte på. samtidig føler jeg meg misforstått, provosert og distrahert. hehe.
Men jeg tror mye av misforståelsen ligger i det at jeg tolket noe Bree sa som at adhd var klassifisert som nevrologisk diagnose. Når Fretz da korrigerer dette og spesifiserer det er en psykiatrisk diagnose, er det klart mye av det jeg tidligere ha sagt blir fullstendig feil og irrelevant. Trekker klart tilbake endel av uttalelsene mine som Fretz påpeker ikke stemmer her.
(vil poengtere for the record at jeg synes Fretz prøver legge ord i munnen på meg og kommer med helt fjerne ’angrep’ som ikke treffer i det hele tatt. Liker ikke komme med annen respons på slike irriterende taktikker, enn å påpeke at ’det var ikke det jeg sa’ – og ta det som et tegn på at jeg bør forbedre mine evner til å kommunisere...)...

"Angrepet" skyldtes delvis at jeg var i et heftig debatthumør, men også at jeg ble oppriktig overrasket over kunnskapshullene dine innen et tema du mente så mye om. Jeg blir lett sarkastisk når akkurat disse variablene er til stede samtidig. Men du er en quick learner, det skal du ha.

Men alvorlig talt; Fretz?!

[viking]

oi, sorry! *skamme seg*.
mulig jeg i bakhodet tenkte 'fresende retz' ellerno sånt...

ser frem til å lære mer av deg!

[Lin]

Opprinnelig skrevet av viking

(ps. Jeg får ikke nrk-linken din til å fungere, Bree. Skal prøve fikse det og titte på senere)

Det kan virkelig anbefales. Den er utrolig informativ, synes jeg.

Ellers: En ting som ofte kan være vanskelig når det gjelder medikamenter og bivirkninger er at mange lett glemmer at sykdommen i seg selv ofte har langt verre og flere bivirkninger enn medikamentene. Og risikoen for disse er ufattelig mye større.

Man kan jo bare ta astmamedisiner som et eksempel.

Min venninnes venn har mistet barnet sitt. Han lever med det hver dag. Hvorfor?

Fordi barnets mor var så skeptisk til bivirkningene av astmamedisiner og spesielt "unødvendig bruk" (forebyggende), at hun kun ga barnet akuttbehandling dersom barnet fikk et kraftig anfall. Og til slutt fikk barnet, som burde ha stått på forebyggende medisinering, et anfall ingenting hjalp mot.

Dette er jo i den mer alvorlige delen av skalaen. Men poenget mitt er dette: bivirkningene av det som behandles er ofte LANGT verre og hyppigere enn de man kan få av behandlingen. Det gjelder å ikke lese felleskatalogen som fanden leser Bibelen.

Bivirkningene av en ubehandlet ADHD er alvorlige.

ADHD er ingen godartet lidelse. For dem det gjelder, kan ADHD forårsake alvorlige problemer. Oppfølgingsstudier av kliniske tester antyder at personer med ADHD i større grad enn ”vanlige” mennesker har større sannsynlighet for å slutte på skolen (32-40 %), sjelden fullføre videregående skole (5-10 %), ha få eller ingen venner (50-70 %), yte mindre enn andre på jobb (70-80 %), drive asosiale aktiviteter (40-50 %) og bruke tobakk eller ulovlige narkotiske midler mer enn normalt. Barn som vokser opp med ADHD, har i tillegg større sannsynlighet for å bli gravide i tenårene (40 %), få seksuelt overførbare sykdommer (16 %), kjøre for fort og komme utfor flere bilulykker, bli deprimerte (20-30 %) og oppleve personlighetsforstyrrelser (18-25 %) som voksne, og på en rekke andre måter takle livet dårligere og sette sitt liv i fare.

Undersøkelser har forøvrig også vist at blant de med ubehandlet ADHD så er det en langt større prosentandel som får narkotikaproblemer, enn det er blant andre.

Undersøkelser viser også at i gruppen med ADHD som har fått behandling med Ritalin, så er det færre som utvikler narkotikaproblem enn det er blant jevnaldrende.

Altså kan man også si at i tillegg til å sørge for at signalene i hjernen fungerer like godt som for alle andre (altså, man tilfører ikke noe utover det andre har), så virker Ritalin forebyggende på en rekke alvorlige bivirkninger av ADHD.

Etter å ha jobbet i akuttpsykiatrien og sett hvordan en del unge voksne med ADHD har det og hvilken skjevutvikling (også psykisk) de har hatt på grunn av ubehandlet ADHD, så er jeg ikke i tvil om at det er utrolig viktig å ta det på alvor. Og ta imot Ritalin om det er det som skal til.

Det er hjerteskjærende å se folk i begynnelsen av 20-årene som har opplevd år med å ikke fungere sosialt, som har mistet flere venner og jobber enn man kan telle og som har fått tilleggsproblematikk som selvskading og lignende. Jeg har sett underarmer fulle av brennmerker fra sigaretter. Selvpåført. De lider veldig over å rett og slett ikke klare å fungere i et samfunn.

Og det "verste" er at disse slett ikke har vært utsatt for dårlig behandling av foreldre og skole. Mange har vært omgitt av velvillige voksne gjennom oppveksten. Både foreldre og skole. Noen ganger kanskje også barnevernstiltak.

Men det er to ting som gjerne har manglet. Og det er atferdsterapeutiske tiltak, som Barkley-metoden eller den foreldre lærer på "De utrolige årene"-kurs. Og medisinsk behandling.

De av de som har prøvd stoff sier at de føler seg normale når de bruker det. Endelig. De fungerer plutselig på områder de ikke gjorde det før når de tar speed. Den konstante indre uroen som nesten tar knekken på dem, dempes eller forsvinner og mange opplever kanskje for første gang i sitt liv hvordan det er å ha ro i kroppen.

Problemet er jo at dette er ulovlig, det er feil type medisin (selv om det har likhetstrekk) og at det er langt, langt over riktig terapeutisk dose.

Det er ikke snakk om rusmiddel. Det er snakk om å få lov til å komme opp til samme nivå rent biokjemisk som du og jeg har. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal nekte de som har en mangel å tilføre det som mangler. Akkurat som jeg ikke skjønner hvorfor man ikke skal ta D-vitamin dersom man er i manko på akkurat det. Eller skaffe briller dersom synet trenger hjelp for å komme på normalnivå.

[Lin]

Altså: Man kan ikke bare se på bivirkningene av medisinene. Man må se på bivirkningene av sykdommen også.

[Dagmamma'n]

Jeg har jobbet noen år med ADHD og AS barn nå, og med rett kosthold/egen diett kan de være TOTALT medisinfrie.

Så kosten her mye å si på kroppen vår altså....

[Lin]

Det høres ut som oppsiktsvekkende resultater.
Kan du fortelle mer om hvilke undersøkelser som ligger bak?

[viking]

Opprinnelig skrevet av Bree

Det høres ut som oppsiktsvekkende resultater.
Kan du fortelle mer om hvilke undersøkelser som ligger bak?

finner noen studier her:
Diet & Behavior: Research on ADD / ADHD

for eksempel:

"The aim of this study is to assess the efficacy of a restricted elimination diet in reducing symptoms in an unselected group of children with Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD). Dietary studies have already shown evidence of efficacy in selected subgroups. Twenty-seven children (mean age 6.2) who all met the DSM-IV criteria for ADHD, were assigned randomly to either an intervention group (15/27) or a waiting-list control group (12/27). Primary endpoint was the clinical response, i.e. a decrease in the symptom scores by 50% or more, at week 9 based on parent and teacher ratings on the abbreviated ten-item Conners Scale and the ADHD-DSM-IV Rating Scale. The intention-to-treat analysis showed that the number of clinical responders in the intervention group was significantly larger than that in the control group [parent ratings 11/15 (73%) versus 0/12 (0%); teacher ratings, 7/10 (70%) versus 0/7 (0%)]. The Number of ADHD criteria on the ADHD Rating Scale showed an effect size of 2.1 (cohen's d) and a scale reduction of 69.4%. Comorbid symptoms of oppositional defiant disorder also showed a significantly greater decrease in the intervention group than it did in the control group (cohens's d 1.1, scale reduction 45.3%). A strictly supervised elimination diet may be a valuable instrument in testing young children with ADHD on whether dietary factors may contribute to the manifestation of the disorder and may have a beneficial effect on the children's behaviour." They used a diet which eliminates milk, wheat, eggs, chicken, and beef as well as additives. This would pick up allergies or intolerance to any of these items. Otherwise, the diet is basically an extreme version of the standard Feingold diet.

" .. children, 36 boys and 4 girls, aged 3-7 (average 4.8 years), who met the DSM-IV-criteria for ADHD, followed their usual diet for two weeks and thereafter for two weeks an elimination diet, based on the few foods diet (rice, turkey, pear and lettuce). ... 25 children (62%) showed an improvement in behaviour of at least 50% on both the Conners list and the ADHD Rating Scale at the end of the elimination diet. Nine children (23%) withdrew from the study because the parents were unable to stick to the diet or because the child fell ill. Among the 15 children with both parent and teacher ratings, 10 [66%] responded both at home and in school. CONCLUSION: In young children with ADHD an elimination diet can lead to a statistically significant decrease in symptoms. "

her er guide, report og brev til myndighetene fra center of science in the public interest: Diet, ADHD, and Behavior: A Quarter Century Review (1999)

[Lin]

Den Feingold-dietten har jeg hørt om og den er ganske omstridt, er den ikke? Det er også etter hva jeg har fått med meg rapportert en del feilernæring i forbindelse med at man utprøver denne.

Jeg vet ikke helt hvor mye jeg stoler på rapporter funnet på en side som fremmer nettopp et alternativ. Kildekritikk er viktig.

Jeg synes denne artikkelen var veldig god.

Behandling av ADHD uten medisiner

Mange foreldre har observert at deres barn blir mer urolige av mat og drikke med høyt sukkerinnhold, og mener å ha sett at barnet blir roligere når tilgangen på sukker begrenses. Et sukkerredusert kosthold vil bety et sunnere kosthold for de fleste, men det er ikke grunnlag for å tro at dette alene kan redusere ADHD-vanskene i betydelig grad. Hvis man mener at barnet blir roligere og mer konsentrert, er jo en slik sukkerreduksjon ikke skadelig å gjennomføre, så sant den gjennomføres med omtanke for noe av det som er nevnt ovenfor.


En diett som har vært en del omtalt er Feingold-dietten, hvor det er fjernet forskjellige stoffer som er antatt å øke vanskene ved ADHD. Hittil er dette ikke bekreftet ved forskning, men igjen må det sies at enkelte foreldre mener at denne dietten har hjulpet deres barn. Dietten krever en forholdsvis omfattende omlegging av kostholdet, og igjen må det vises til det som er skrevet om behandling generelt. Det er mulig at dietter kan være nyttige der det foreligger en matallergi eller matvareintoleranse, og dette bør derfor undersøkes før en starter.


Av kosttilskudd har fettsyrer vist seg å ha en viss effekt på noen vansker en ofte ser ved ADHD, så som atferdsvansker og lese-skrivevansker, men ikke på andre. Det foreligger en del undersøkelser her, men ikke med så entydige resultater at man med sikkerhet kan hevde at slike tilskudd har en effekt. Det samme gjelder tilskudd av vitaminer og mineraler, som av og til anbefales i svært store doser. Dette må det advares mot, da det kan gi alvorlige bivirkninger.

Et viktig moment også, synes jeg dette er:

Det er all grunn til å følge fagfolks råd når det gjelder behandling av ADHD. De har kunnskap om hvilke former for behandling som i følge forskning har vist seg å være virksomme og trygge, og de har erfaring med å bruke dem.

Hvis foreldrene velger en behandling med mangelfull eller usikker dokumentasjon av effekten, bør en også snakke med barnet om dette for å unngå at barnet tror at det selv har skylden for en eventuell uteblitt virkning. Særlig ved behandlingsmetoder som må brukes over lengre tid før en kan se noen endring i barnets adferd, er dette viktig. Til slutt: behandling med udokumentert effekt tar tid og oppmerksomhet - ofte også mange penger - fra annen behandling med dokumentert effekt.

Til slutt har man jo også det som de vitenskapsmennene som forsker på dette sier i konsensusen:

Kontrasten er slående til det ikke-vitenskapelige synet som noen kritikere fremsetter i periodiske artikler i media om at ADHD ikke er en reell lidelse, at medisinering av personer med ADHD er problematisk, om ikke forkastelig, og at eventuelle atferdsproblemer som assosieres med ADHD, utelukkende skyldes problemer hjemme, for mye TV-titting eller videospill, feil diett, mangel på kjærlighet og oppmerksomhet eller manglende toleranse fra lærere/skole.

Jeg synes det er ganske ekstremt å kunne hevde at man ved kosthold/diett kan være TOTALT medisinfri dersom man har ADHD eller Aspergers syndrom. Da må det jo nødvendigvis ligge forskningsresultater/studier som viser det helt motsatte av det ledende forskning har kommet frem til, bak. Og det er interessant.

Den eneste studien jeg vet om som fagfolkene (etter hva jeg vet) sier kan ha noe for seg (Det skal jo mye til før man fastslår noe bestemt), er studien som er prøvet ut i forhold til EyeQ.

Jeg synes det er viktig å være kritisk. Ikke bare til medisiner, men også til påstander om alternativene.

Det jeg vet er at kombinasjonen medisiner + tiltak er med på å flytte mitt barn ut av risikosonen for bl.a. narkotikamisbruk. Da skal det jo selvfølgelig litt til før man tar sjansen på å bytte det ut med noe annet. Altså bytte noe godt dokumentert bort med noe det er mindre vitenskapelig bevist, men i større grad presenteres av en gruppe "sannhetsvitner". Den sjansen tør jeg ikke ta helt uten videre.

Når det er sagt; jeg har tro på at kostholdet har noe å si. Jeg er bare ikke så sikker på om det er i Halleluja-kategorien enda. Og jeg er skeptisk til det fokuset og den sykeliggjøringen som kan ligge i å sette barnet på de særeste diettene. Derfor virker medisinering + tiltak (foreldreveiledning, skoleveiledning osv.) + noen kostholdsjusteringer, det beste for oss per i dag. Og det jeg ser og har tro på er at de to siste kan være med på å redusere behovet for så store doser av medisinene.

Medisinene har sin funksjon. Den har en oppgave og noe som den gjør. Det jeg er imot, er når man stoler på at medisinene skal gjøre alt mulig annet også. Så jeg er muligens både skeptisk til overmedisinering på en side, og den ekstreme særbehandlingen som hindrer barnet i å leve et normalt liv på den andre. Jeg har tro på at hvert tiltak/medikament/livsstilsendring har sin funksjon og blir skeptisk når man vil ha et av dem til å fikse absolutt alt.

Det kan bli veldig ekstremt enten man satser på medikamenter, atferdsterapi eller dietter. Derfor har jeg stor tro på å finne en balanse og heller ta i bruk flere virkemidler slik at man kan bevare en viss normalitet i hverdagen.

[viking]

Men poenget mitt er dette: bivirkningene av det som behandles er ofte LANGT verre og hyppigere enn de man kan få av behandlingen. Det gjelder å ikke lese felleskatalogen som fanden leser Bibelen.

For en del mennesker er det motsatt, at bivirkningene er langt verre, inkludert dødelige, enn symptomene. Da kan det være greit å ha tittet i felleskatalogen først for å bruke medisinene riktig og for å fange opp alvorlige bivirkninger.
Skal man bruke et medikament bør man som pasient lese informasjon som instrukser og advarsler fra legemiddelprodusenten. En lege bør også lese disse før han gir ut resept, ikke kun fordi han er pliktig å videreformidle informasjonen til pasienten, men også for å kunne dokumentere i journal at han har fulgt riktige prosedyrer og slipper stå ansvarlig ved en eventuell legemiddelskade.
Apropos pasientskader og eventuelle juridiske forfølgelser så lurer jeg på hvordan det er i forhold til det tverrfaglige samarbeidet du tidligere har beskrevet. Hvordan har man oversikt over hvem som til syvende og sist står ansvarlig for hva?

Et av mine poenger ved å sitere bivirkningene fra Novartis – produsenten av Ritalin, var å påpeke hvordan i hverdagen det kanskje kan være vanskelig for mindre bevisste foreldre og helsepersonell å se forskjell på symptom og bivirkning til tider, og dermed ikke vite helt om medisinene faktisk hjelper eller gjør saken verre, eller om adhd har blitt bedre eller ei.

Bivirkningene av en ubehandlet ADHD er alvorlige.

Jeg tror ingen sier noe annet eller at man ikke skal behandle adhd.

De av de som har prøvd stoff sier at de føler seg normale når de bruker det. Endelig. De fungerer plutselig på områder de ikke gjorde det før når de tar speed. Den konstante indre uroen som nesten tar knekken på dem, dempes eller forsvinner og mange opplever kanskje for første gang i sitt liv hvordan det er å ha ro i kroppen.

Problemet er jo at dette er ulovlig, det er feil type medisin (selv om det har likhetstrekk) og at det er langt, langt over riktig terapeutisk dose.

Det samme sier dem som blir bra av endringer i kosthold og livsstil. Bortsett fra at det ikke er ulovlig.
Jeg vet ikke hva du mener med ”feil type medisin selv om det har likhetstrekk”. Som vi allerede har stadfestet er amfetamin/speed en av medisinene som blir gitt mot adhd, Om man har fått stoffet legalt eller illegalt utgjør vel ikke større forskjeller på virkemåten... burde kanskje avkriminalisere bruk da og gi god informasjon om hvilke doser som brukes når?

Det er snakk om å få lov til å komme opp til samme nivå rent biokjemisk som du og jeg har. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal nekte de som har en mangel å tilføre det som mangler.

Vel. Opp til samme biokjemiske nivå som du og jeg har?
Litt usikker på hva du egentlig mener med det.
Jeg snakker om å finne sin naturlige individuelle biokjemiske balanse, for å eliminere helseplager og bygge potensiale for et langt og sunt liv i harmoni med seg og sine omgivelser, uten å måtte være avhengig av autoriteter og risikofylte kjemikalier.

Hodepine skyldes ikke mangel på paracet, depresjon skyldes ikke mangel på ssri, infeksjoner skyldes ikke mangel på antibiotika og adhd skyldes neppe mangel på amfetamin og ritalin. Det er en viss fare for at endel helseplager er tegn på at man ikke får i seg nok av alle de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere som den skal, og/eller får i seg for mye av noe eller noe de ikke tåler, gifter etc.
Men jeg sier da ikke man skal nekte dem å bruke de kjemikalier de vil for å bøte på situasjonen? Isåfall, er det noe mer riktig av helsevesenet å nekte noen muligheten til et bevisst valg basert på et bredt spekter informasjon inkludert andre kilder enn helsevesenet selv? Folk må bare dytte i seg og sine kjære så mye kjemikalier de bare vil for min del. Jeg prøver bare opplyse om at det er endel informasjon tilgjengelig som forteller at man ikke nødvendigvis er avhengig av de kjemikaliene for å nå sine mål.
man har et valg, man har frihet, man har ansvar.

Den Feingold-dietten har jeg hørt om og den er ganske omstridt, er den ikke? Det er også etter hva jeg har fått med meg rapportert en del feilernæring i forbindelse med at man utprøver denne.

Jeg vet ikke helt hvor mye jeg stoler på rapporter funnet på en side som fremmer nettopp et alternativ. Kildekritikk er viktig.

Jeg evner ikke se hvordan lommelegen er mer tillitsverdig kilde enn pubmed og felleskatalogen?
Kildekritikken gjelder begge veier.
For eksempel, partiske studier gjort på bestilling og betaling av medisinprodusenter har jeg mindre tillit til enn uavhengige studier som ikke skal selge et produkt. At noen som har meninger om hvilken mat man bør og ikke bør spise i gitte situasjoner, samler linker til medisinske studier for å underbygge sine påstander, oppfatter jeg ikke som noe større tillitsbrudd enn en lege som skriver resepter sittende på et kontor fylt med reklameartikler fra medisinprodusenten.

Personlig stoler jeg mer på naturen, ren mat og giftfri omgivelser, en sunn og stressfri livsstil, tradisjoner og logikk - enn moderne syntetiske kjemikalier, kommersielle gigantindustrier som er avhengig av at mennesker har plager, lobbyvirksomhet og politikere, gjeldende forbigående teorier og autoritære systemer som oppfører seg som kun dem har evne og lov til å forstå og bestemme hva det er snakk om.

Jeg har ikke satt meg inn i feingold (enda, hvertfall) og vet ikke hva den går ut på eller om den er omstridt. Du må gjerne henvise til rapportene du nevner.
Hvis du kikket på siden så du kanskje at urlen jeg gav var til en linksamling over medisinske studier publisert i medisinske tidskifter og slikt. Det er ikke feingold sine egne tester eller rapporter, men henvisninger til informasjon de backer up og baserer sitt arbeid på. Jeg tenkte det var enklere å gi en url til en linkliste, enn å gi alle direkteurlene.

Her er abstractene på pubmed til de to studiene fra feingolds linkliste som jeg siterte i forrige innlegg. Kanskje du har tilgang til de komplette artiklene via arbeidsplassen din? Hvis ikke skal bibliotek være behjelpelige med å få tak i dem.

Pubmed 2002.
[Favourable effect of a standard elimination diet on the behavior of young children with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD): a pilot study]
[Favourable effect of a standard elimination diet ...[Ned Tijdschr Geneeskd. 2002] - PubMed Result

Pubmed 2008
A randomised controlled trial into the effects of food on ADHD.
A randomised controlled trial into the effects of ...[Eur Child Adolesc Psychiatry. 2008] - PubMed Result


eller hva med denne på springerlink. 2003.
Nutrition in the Treatment of Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Neglected but Important Aspect SpringerLink - Journal Article


Utdrag fra Stoning Young America: Over Prescribing Harmful Stimulants as a Treatment for Children with ADHD
“Furthermore, one study pitted stimulants against dietary supplements including vitamins, minerals, and fatty and amino acids. The results showed that dietary supplements can be as effective as stimulants in treating ADHD (as cited in Null & Feldman, 2005, p. 84). Nutrition should not be overlooked as an alternative ADHD treatment.”

Benjamin Miller
Professor M. Sue Bergin
HonorsUniversity Writing 200
December 7, 2005

Medscape medical news
Food Additives Associated With ADHD Symptoms
"May 27, 2004 — Food additives are associated with symptoms of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD), according to the results of a randomized trial published in the June issue of the Archives of Diseases in Childhood. The investigators suggest removing these from the diet of all children."


via websiden til honor society of nursing – nursingknowledge.org kan man bestille boken
Kid-Friendly ADHD and Autism Cookbook: The Ultimate Guide to the Gluten-Free, Casein-Free Diet
“As rates of autism and other pervasive developmental disorders rise, more and more parents are searching for solutions. There has been much interest in special diets for these children, and many parents have found success by eliminating gluten and casein (proteins found in grains and dairy products) from their children's diets. Until now, however, there has not been a cookbook that addresses these dietary needs. This book offers child-friendly recipes that contain no gluten or casein, along with information on why the diet works. All the specialty ingredients are explained and sources provided.”



Fra National Autistic Society kan man kjøpe:
A user guide to the GF/CF diet for autism, Asperger syndrome and ADHD
"What is the gluten free/casein free diet? Does it work? What's it like to go on it? Luke is 12 years old and has Asperger syndrome. He tried the diet and here he tells you everything you need to know about it - both good and bad. His mother also adds advice on suppliers, recipes, packed lunches and weekly food diaries." 2001

Jeg synes det er viktig å være kritisk. Ikke bare til medisiner, men også til påstander om alternativene.

Jeg ser ikke på mat som alternativt, men naturlig.
Kommerse legemidler er et midlertidig alternativ/nødløsning jeg krever omfattende dokumentasjon av.

Når det er sagt; jeg har tro på at kostholdet har noe å si. Jeg er bare ikke så sikker på om det er i Halleluja-kategorien enda. Og jeg er skeptisk til det fokuset og den sykeliggjøringen som kan ligge i å sette barnet på de særeste diettene.

Kostholdet, maten, byggestenene, har nærmest alt å si for hvordan celler, organer og kroppslige systemer fungerer og utvikler seg. Som hippocrates, father of medicine, sa: “let food be your medicine, and medicine your food.”


Jeg synes ikke det er så sært å bruke potetmel i stedet for hvetemel i matlagingen, drikke bærsmoothie fremfor et glass søtmelk eller aspartam-saft, velge glutenfritt på peppes og macdonalds, prøve andre urter i teen, eller å lage sin egen mat av rene råvarer fremfor å varme fabrikkmat med tilsetningstoffer som har dokumenterte bivirkninger, eller å unngå kontroversielle syntetiske ingredienser. Tror fokuset kan være gunstig hvis det dreier seg om positiv bevissthet. Vil tro det er mer sykeliggjøring i medisinering.

Og det jeg ser og har tro på er at de to siste kan være med på å redusere behovet for så store doser av medisinene.

Kjempebra med fremgang J Jeg synes jo du er veldig bevisst og oppegående, og virker både sterk og god. Ingen tvil om at din sønn får god behandling og at du er en av grunnene til det. Håper du etterhvert vurderer researche videre, og at han uansett blir både symptomfri og medisinfri.




-------
jeg kommer ikke til å bruke særlig mer tid på denne tråden nå.

[Lin]

Jeg tror du er inne på noe vesentlig når du sier at hodepine ikke kommer av mangel på paracet. Om hodepine derimot kom av mangel på et signalstoff i hjernen og paracet var med på å fremme dette slik at de som var rammet fikk samme mengder som andre, så vil man kunne sammenligne det bedre, tror jeg.

Det samme med infeksjoner og antibiotika, tror jeg. Dersom det var slik at alle mennesker har 100 enheter antibiotika i kroppen fra naturens side og man oppdager at mennesker som stadig får infeksjoner har en defekt som gjør at deres kropp bare produserer 50 enheter, så vil man kunne si at det å tilføre de resterende 50 gjennom medisiner kan være bra og gjøre dem friskere. Rett og slett fordi det var mangelen som var problemet og man ønsker å gjøre noe med problemet. Andre kunne kanskje si at tilført antibiotika er fy-fy og skadelig (fordi de tenker på hva det gjør med de som har et nivå på 100!) og at man istedet skulle sette de med lave verdier i isolat og gjøre andre tiltak. Mens jeg nok ville vært blant dem som mente at det å sørge for at de fikk samme utgangspunkt ville være å angripe problemet ved roten. Og så kunne man heller være gode på håndhygiene og andre mer normaliserte tiltak.

For ordens skyld: I dette eksempelet er infeksjonen ADHD, antibiotika Ritalin, Isolat er de strenge diettene og håndhygiene er sunt, men ikke ekstremt kosthold.

Det vi vet er jo at man har oppdaget at ADHD skyldes nettopp en mangel av noe. Og at denne er like genetisk betinget som kroppshøyde.

Slik jeg forstår fysiologprofessoren, så handler ADHD nettopp om mangel på noe som andre har høyere nivå av. Altså kan det kanskje sammenlignes med mangelsykdommer? Og hva om da Ritalin går direkte på årsaken mens de andre tiltakene, som kostholdsendringer og atferdsterapeutisk oppfølging handler mer om å dempe symptomer fremfor å berøre det som forårsaker dem direkte?

Spennende er det i alle fall. Jeg er nok veldig på "ja takk, begge deler" og velger å angripe problemet fra flere kanter. På den ene siden gir jeg barnet mitt samme forutsetninger som andre ved å heve nivået av "antibiotika", samtidig så satser jeg på god "håndhygiene" selv om mange ikke kan forstå at jeg ikke heller vil sette ham i et medisinfri isolat.

Med tanke på den annerledesheten ADHD i seg selv medfører og den sosiale isolasjonen det kan gi, så virker det som det beste alternativet så langt. Dersom det derimot viser seg at den gode "håndhygienen" gir mindre behov for "antibiotika", altså at nivået egentlig var på 75 og ikke 50, så har vi kommet langt. Da trenger vi jo bare å tilsette 25 for å oppnå samme effekt.

[viking]

Opprinnelig skrevet av Bree

Slik jeg forstår fysiologprofessoren, så handler ADHD nettopp om mangel på noe som andre har høyere nivå av. Altså kan det kanskje sammenlignes med mangelsykdommer? Og hva om da Ritalin går direkte på årsaken mens de andre tiltakene, som kostholdsendringer og atferdsterapeutisk oppfølging handler mer om å dempe symptomer fremfor å berøre det som forårsaker dem direkte?

personlig utfra hva jeg har lært og erfart så har jeg bare stor tro på at det er motsatt. at ernæring er roten til en god del sykdommer og justeres med individuelt tilpasset kosthold og livstilsendringer,
og at medisiner kun prøver dempe symptomer men overser rotproblemet og på flere måter dermed gjør situasjonen verre.

jeg er gjerne 'enig i å være litt uenig' i dette for nå?
det føles litt mye å prøve forklare og dokumentere hvor ideene mine kommer fra egentlig. babysteps. kan heller komme tilbake til det etterhvert hvis det er av interesse.

veldig interessant, engasjerende og lærerikt tema! takker for din tid og tålmodighet og erfaringer!

[Lin]

Takk det samme.

Det har vært veldig interessant og jeg er jo enig i mye av det du sier også. Jeg tror uenigheten går mer på "gradering" enn noe annet. Altså; jeg er enig i at kosthold etc. er viktig. Men ikke i samme grad som deg, om du skjønte den. Samtidig så er kanskje du uenig i nytteverdien av medikamentell behandling, mens jeg der beveger meg mer i nyanseområdet og tenker at man må veie for og imot, at fordelene kan veie tyngre enn ulempene osv.

Sammensatt tema, i grunnen. Det ville vært rart om alle var fullstendig enige om dette all den tid det fortsatt gjenstår mye forskning. (Man har bl.a. funnet 1 gen og leter etter flere).